- En liten stopp på tur opp for å beundre utsikten.
Kemer by. Vi holder til i ringen til venstre
- Viking Houses 2 er innringet.
Vel hjemme igjen. Jamen var vi høyt oppe...
fredag 26. desember 2008
På fjelltur
2. juledag i Kemer
Kaldt om natta. Bare 2-3 grader om morgenen, men 25 i sola når den kommer skikkelig opp. Det ser ut som regnværet er over for denne gang. Sol både i går og i dag.
I går, 1. juledag, var vi på hamam. Ingen andre kunder der gjorde at betjeningen var grundig i jobben med både skrubbing og massasjer. Etterpå var det osmansk kebab på en restaurant som var lukket for det meste av vind, men ikke for kulden. Sola var gått ned og da blir det fort kaldt for sommerkledde damer. Etter middagen gikk det utrolig fort å sykle hjem til ullsokker, fliespledd og varme.
I dag skal vi til fjells. En lang og bratt oppstigning, men med en fantastisk utsikt. Vi tar med kamera og legger inn bilde i morgen.
I går, 1. juledag, var vi på hamam. Ingen andre kunder der gjorde at betjeningen var grundig i jobben med både skrubbing og massasjer. Etterpå var det osmansk kebab på en restaurant som var lukket for det meste av vind, men ikke for kulden. Sola var gått ned og da blir det fort kaldt for sommerkledde damer. Etter middagen gikk det utrolig fort å sykle hjem til ullsokker, fliespledd og varme.
I dag skal vi til fjells. En lang og bratt oppstigning, men med en fantastisk utsikt. Vi tar med kamera og legger inn bilde i morgen.
torsdag 25. desember 2008
Jul og nyttår i Kemer
2 ukers skoleferie gjorde at vi fant en glimrende anledning til å teste ut "hytta" i vinterhalvåret! Reiste nedover lørdag 20. desember og Enver hentet oss på flyplassen. Kona hans hadde laget middag til oss, så vi fikk en flott velkomst.
Søndagen ruslet vi rundt i byen og hilste på gamle kjente. Det var mange flere butikker og restauranter oppe enn det vi hadde forestilt oss, og vi så ganske mange turister rundt forbi. Men sammenlignet med sommerstid var det stille og rolig, byen var ren og ryddig og lokalbefolkningen gikk kledd i boblejakke og lue.
Det regnet de første to dagene og gradestokken viste 9 om morgenen og 13-15 på dagtid. Mandag var markedsdag som vanlig, og vi fikk handlet flotte grønnsaker, STORE jordbær til 15 kroner kiloet, fantastisk gode appelsiner og kløpinner til alle de gamle damene hjemme! Lille julaften måtte vi ta litt rengjøring og så var vi på Siemens og kjøpte nytt TV (julepresang til oss selv). Han som leverte fikk den gamle hotellTVn som vi kjøpte via Ibrahim og av ansiktsuttrykket hans ble det visst julefeiring på muslimsk også.
I dag, på julaften, våknet vi til sol. Det betydde spasertur til stranda, et bad i høye bølger (19-20 grader) og lokale innbyggere som fikk hakeslipp. Vi har pyntet med juleduker, nisser og julelys, det som bryter stemningen er skoleklokka ved siden av og hylende barn som ikke bryr seg noe om kristne tradisjoner. Nå er det på tide å sette på pinnekjøttet......
Bildene viser Karin i sjøen og julenissen som prøver å bli kjent med en skeptisk Raki.
Søndagen ruslet vi rundt i byen og hilste på gamle kjente. Det var mange flere butikker og restauranter oppe enn det vi hadde forestilt oss, og vi så ganske mange turister rundt forbi. Men sammenlignet med sommerstid var det stille og rolig, byen var ren og ryddig og lokalbefolkningen gikk kledd i boblejakke og lue.
Det regnet de første to dagene og gradestokken viste 9 om morgenen og 13-15 på dagtid. Mandag var markedsdag som vanlig, og vi fikk handlet flotte grønnsaker, STORE jordbær til 15 kroner kiloet, fantastisk gode appelsiner og kløpinner til alle de gamle damene hjemme! Lille julaften måtte vi ta litt rengjøring og så var vi på Siemens og kjøpte nytt TV (julepresang til oss selv). Han som leverte fikk den gamle hotellTVn som vi kjøpte via Ibrahim og av ansiktsuttrykket hans ble det visst julefeiring på muslimsk også.
I dag, på julaften, våknet vi til sol. Det betydde spasertur til stranda, et bad i høye bølger (19-20 grader) og lokale innbyggere som fikk hakeslipp. Vi har pyntet med juleduker, nisser og julelys, det som bryter stemningen er skoleklokka ved siden av og hylende barn som ikke bryr seg noe om kristne tradisjoner. Nå er det på tide å sette på pinnekjøttet......
Bildene viser Karin i sjøen og julenissen som prøver å bli kjent med en skeptisk Raki.
lørdag 6. september 2008
Harry-tur?
Absolutt ikke! Vi reiser med stil.
Vi har snakket lenge om å ta en tur til Strømstad, for vi har jo ferga Kongshavn som går fra Langesund og som vi ikke har vært ombord på. Karin hadde lyst til å kombinere turen med å kjøre litt sørover i Sverige, til området hvor Evert Taube var mye. Da var det greit å overlate det meste til henne.
Vi har snakket lenge om å ta en tur til Strømstad, for vi har jo ferga Kongshavn som går fra Langesund og som vi ikke har vært ombord på. Karin hadde lyst til å kombinere turen med å kjøre litt sørover i Sverige, til området hvor Evert Taube var mye. Da var det greit å overlate det meste til henne.
Lørdag 30. august dro vi. Startet hjemmefra 09.30 og ferga skulle gå 10.30. Turen gikk bra den. Været var så bra at vi satt ute på dekk hele veien. Vi kikket litt i de fire butikkene ombord, men handlet ikke annet enn vann for å ha i bilen.
Turen tok nesten fire timer og fra Strømstad kjørte vi til Lysekil. Det vil si, vi tok et par omveier, noe GPS'en ikke taklet. Den varslet "omregning" i ett kjør og ble til slutt så ekkel å høre på at vi slo den av. Vi kjørte kystveien og var nedom Smögen. Det er ei øy, men med bruforbindelse til fastlandet. Da vi kom over brua var det en fantastisk fin utsikt over øya som møtte oss. Husene sto nesten oppå hverandre og andre steder ville det sett ille ut, men der var det rett og slett sjarmerende.
I Lysekil bodde vi på Hotel Lysekil (hva annet kunne det hete?). Et gammelt og slitent hotell, men vi fikk rom med utsikt mot sjøen og sengene var behagelige. Middagen tok vi på Restaurang Rosvik og maten var bare deilig. Den anbefales!
Neste morgen var vi litt spente, for hotellet skrøt av frokostbuffeten. Rommet den ble servert i var ok, men utvalget var ikke som forventet. Selv Thon Hotel Spectrum (bed & breakfast) har bedre utvalg. Prisen for overnattingen var heller ikke mye å skryte av; kr. 1.375,- synes vi er i drøyeste laget. Vi anbefaler ikke noen å ta inn der.
GPS'en fikk lose oss raskeste vei til Strømstad. Vi fikk litt ventetid før vi kunne kjøre ombord i ferga, men det var bare hyggelig. Det var markensdager og salgsboder overalt. Gate opp og ned, tett i tett. Vi kjøpte et litt spesielt termometer for å ha ute på terassen, mirakelskuremiddel og kløpinne. Ombord ble vi omsider litt harry. Vi måtte jo ha med kvota og et par kilo med kyllingfileter. Det er jo så mange oppskrifter på nettet... Det beste kjøpet vi i ettertid kan si at vi gjorde er kløpinnen. Den er i bruk flere ganger daglig.
Turen tok nesten fire timer og fra Strømstad kjørte vi til Lysekil. Det vil si, vi tok et par omveier, noe GPS'en ikke taklet. Den varslet "omregning" i ett kjør og ble til slutt så ekkel å høre på at vi slo den av. Vi kjørte kystveien og var nedom Smögen. Det er ei øy, men med bruforbindelse til fastlandet. Da vi kom over brua var det en fantastisk fin utsikt over øya som møtte oss. Husene sto nesten oppå hverandre og andre steder ville det sett ille ut, men der var det rett og slett sjarmerende.
I Lysekil bodde vi på Hotel Lysekil (hva annet kunne det hete?). Et gammelt og slitent hotell, men vi fikk rom med utsikt mot sjøen og sengene var behagelige. Middagen tok vi på Restaurang Rosvik og maten var bare deilig. Den anbefales!
Neste morgen var vi litt spente, for hotellet skrøt av frokostbuffeten. Rommet den ble servert i var ok, men utvalget var ikke som forventet. Selv Thon Hotel Spectrum (bed & breakfast) har bedre utvalg. Prisen for overnattingen var heller ikke mye å skryte av; kr. 1.375,- synes vi er i drøyeste laget. Vi anbefaler ikke noen å ta inn der.
GPS'en fikk lose oss raskeste vei til Strømstad. Vi fikk litt ventetid før vi kunne kjøre ombord i ferga, men det var bare hyggelig. Det var markensdager og salgsboder overalt. Gate opp og ned, tett i tett. Vi kjøpte et litt spesielt termometer for å ha ute på terassen, mirakelskuremiddel og kløpinne. Ombord ble vi omsider litt harry. Vi måtte jo ha med kvota og et par kilo med kyllingfileter. Det er jo så mange oppskrifter på nettet... Det beste kjøpet vi i ettertid kan si at vi gjorde er kløpinnen. Den er i bruk flere ganger daglig.
NM i brukshund
Jaja, litt annet enn musikk er vel greit...? Stevnet ble arrangert i Skien og Jane, ei vi kjenner som bor i Kragerø, skulle delta. Da fant vi ut at vi tar en tur siste dagen.
Vel fremme så vi ikke ei eneste bikkje, men hørte ei som ikke likte at folk passerte bilen den satt i. De andre var ute på "felt" hvor hundene skal finne småting som er lagt ut på et 50 x 50 m. område. Vi begynte å gå oppover, hadde gjort unna den verste bakken og Jorun sto og heiv etter pusten da deltakerne kom imot oss. De var ferdige med øvelsen.
Det var bare å snu og neste post var lydighet, men før det måtte dyr og eiere hvile og spise og vi vet ikke hva. En drøy times vent og så viste det seg at hun fra Kragerø hadde reist hjem dagen før. Lydighet er en morsom sak å se på og det er utrolig hva et dyr kan lære. Deltakerne gjorde en god jobb, men arrangøren fikk vi liten sans for. Logistikk var nok ikke deres styrke. Selv under premieutdelingen til slutt klarte de å rote såpass mye at vi til slutt reiste oss og gikk. Grenland Hundeklubb bør kanskje ikke vurdere såpass store arrangementer.
Vel fremme så vi ikke ei eneste bikkje, men hørte ei som ikke likte at folk passerte bilen den satt i. De andre var ute på "felt" hvor hundene skal finne småting som er lagt ut på et 50 x 50 m. område. Vi begynte å gå oppover, hadde gjort unna den verste bakken og Jorun sto og heiv etter pusten da deltakerne kom imot oss. De var ferdige med øvelsen.
Det var bare å snu og neste post var lydighet, men før det måtte dyr og eiere hvile og spise og vi vet ikke hva. En drøy times vent og så viste det seg at hun fra Kragerø hadde reist hjem dagen før. Lydighet er en morsom sak å se på og det er utrolig hva et dyr kan lære. Deltakerne gjorde en god jobb, men arrangøren fikk vi liten sans for. Logistikk var nok ikke deres styrke. Selv under premieutdelingen til slutt klarte de å rote såpass mye at vi til slutt reiste oss og gikk. Grenland Hundeklubb bør kanskje ikke vurdere såpass store arrangementer.
Ved havet..
Det ble norsk ved havet; en fantastisk ettermiddag og kveld!! Jaggu skal vi delta neste år også!
Lørdag 16. august, vindstille og sol fra en absolutt skyfri himmel. Vi stilte i Borggården i Langesund og kl. 17.00 startet moroa. Rundt 1000 tilhørere nøt først en drøy halvtime med Stathelle musikkorps og Knut Buen.
Deretter vandret samtlige til Steinvika, helt nede ved sjøen. Vi klatret opp på en klippe og satte oss på medbrakte sitteunderlag. Det var folk over alt og mange hadde øyensynlig vært med på tilsvarende arrangement tidligere. De dro opp digre salatboller, tallerkener, stetteglass og vinflasker. Man lærer så lenge man deltar...
Deretter vandret samtlige til Steinvika, helt nede ved sjøen. Vi klatret opp på en klippe og satte oss på medbrakte sitteunderlag. Det var folk over alt og mange hadde øyensynlig vært med på tilsvarende arrangement tidligere. De dro opp digre salatboller, tallerkener, stetteglass og vinflasker. Man lærer så lenge man deltar...
Anders Vangen var konferansier og åpnet med å lese Ode til Steinvika, skrevet av Guttorm Guttormsen (kjent i Telemark for utrolig musikalsk kompetanse). Deretter var det musikk og atter musikk og sang, og alt på norsk. Lokale gutter og jenter sang så øynene dryppet og klumpen i halsen nesten førte til kvelning. Vi er virkelig heldige som bor midt i et så utrolig musikkelskende område. 
Det kom sigende inn båter og en Colin Archer-skute seilte frem og tilbake for at de ombord skulle tjuvlytte.
Det kom sigende inn båter og en Colin Archer-skute seilte frem og tilbake for at de ombord skulle tjuvlytte.
Snålære blir'e ikke...
Etter at vi kom hjem fra "hytta" har det vært mye godt vær. Lørdagene har stort sett vært tilbragt i Langesund, for Sommersmuget Live må vi bare ha med oss. Likevel har vifått med oss en del andre opplevelser også.
Torsdag 21. august om kvelden satt vi i et digert telt på Nedre Jønholt gård i Porsgrunn. På scenen sto Anders Vangen og
Lena Barth Aarstad med galskap, humor og sang. Anders er jo
en seriøs operasanger, men har humor i bøtter og spann. Den
deler han gjerne med alle, og spesielt med Karin som han påstår er hjertevennen hans.
Fine (Karins mor i blå bluse) og tre av hennes venninner var med. God mat og drikke og framifrå flott revy gjorde den kvelden minneverdig - spesielt siden det bare var en helt vanlig torsdag. Litt tungt for de eldste å sitte på benker uten ryggstøtte, men det gikk det og.
søndag 17. august 2008
Ferien er over!
Du verden så mye regn og torden! Det virker som om høsten er kommet for fullt og det er i tidligste laget. Har hatt familie på besøk, først ute var Sturla, Elisabeth, Mathias, Vebjørn og Pauline. Vi hadde fint vær det førte til en flott tur med "Jentedrømmen". Hadde en stopp i Paradisbukta hvor Sturla og Mathias forsvant opp på en høy skrent og hoppet!Dagen etter var vi med til Risør for å hente en seilbåt type Lærling. Hadde en flott dag i Risør by.
Uken etter kom Lill-Mari, Bjørn Arild, Maling og Thale på besøk. Været var dårlig, og det betydde at vi fikk besøkt den nye fritidsparken i Skien. Ungene og de voksne damene badet mens Bjørn Arild fikk testet klatreveggen.
I går var det "Norsk ved Havet" i Langesund. Det betydde konsert i Borggården i Rådhuset kl. 1700. Stathelle musikkorps og Knut Buen satte oss i stemning. Deretter ruslet mange hundre mennesker til Steinvika hvor Anders Vangen var konferansier i en konsert spekket med lokale talenter. Knallvær, Colin Archerskute for fulle seil i kveldsola og super stemning. Siste etappe var spasertur til Wrightegården hvor Halvtan Sivertsen satte et verdig punktum for en flott ettermiddag/kveld.
tirsdag 29. juli 2008
Sommersmuget Live
Sommeren i Bamble kan bestå av mange opplevelser. 25. juli var vi på Wrightegaarden i Langsund. Der var det konsert med Jøback og Dahlgren. Dessverre er lydnivået i Wrightegaarden blitt slik at stadig flere sliter med det og unger må ha hørselvern. Da er det noe annet med Sommersmuget Live.
I bakgården hos Roalds Elektro i Langesund arrangereres det hver lørdag i 8-9 uker musikalsk underholdning. Tror det er tredje året på rad nå og det blir stadig mer populært. Stort sett lokale amatørmusikeren, men mange er så dyktige at de burde vært proffer. Det spilles blues, rock, køntry og viser fra kl. 12.00 til 15.30 - 16..00. Det er gratis adgang og ikke nok med det, men alle som kommer får utdelt ett gratis lodd hver og hovedpremien er en Morgan gitar til en verdi av 2000 kroner!!! Øvrige premier kan være alt fra t-skjorter til pizzaer eller billetter med Kongshavn; ferga som går fra Langesund til Danmark. Dette er et av de aller flotteste tilbudene som er å finne her om sommeren. Lørdag 26. juli ble vårt første besøk der i år, men ikke det siste.
fredag 18. juli 2008
Tid for avreise.
Siste dagen er kommet, koffertene er nesten pakket ferdig og det er en nedtrykt stemning. Ingen av oss har lyst til å reise hjem. 1 måned til hadde gjort seg, men så var det dette med jobb da. De siste dagene har også flydd avgårde. Mye sol og bading. Jorun måtte ha 2 dagers pause på grunn av en betennelse (kong). Vi var på sykehuset på tirsdag kveld og der laget de et lite snitt for å få ut masse basselusker. Piller i to dager pluss ny sjekk påfølgende dag klarerte for bading og dusjing i dag.
Vi måtte spandere nye madrasser til solsengene i dag for de andre var kav råtne. De nye er rødfargede og av en mye bedre kvalitet. De blir i hvert fall lett synlige blant de andre blåstripete på anlegget.
Da får vi pakke PC'en i kofferten. Nye blogginnlegg kommer etter hjemkomsten. Takk for oss denne gang, Kemer!
(På bildet har Jorun ett av mange kveldsbad)
Vi måtte spandere nye madrasser til solsengene i dag for de andre var kav råtne. De nye er rødfargede og av en mye bedre kvalitet. De blir i hvert fall lett synlige blant de andre blåstripete på anlegget.
Da får vi pakke PC'en i kofferten. Nye blogginnlegg kommer etter hjemkomsten. Takk for oss denne gang, Kemer!
(På bildet har Jorun ett av mange kveldsbad)
fredag 11. juli 2008
Dagene flyr!
Mandag er det markedsdag i Kemer.
Markedet består hovedsaklig av grønnsaker og frukt, men selvfølgelig også en del "rallemikk" som kjære Anders sier. Vi kjøpte grønnsaker og frukt pluss en melon til naboen. Det er en hyggelig vane her i Kemer; er du på markedet så skal du kjøpe en melon til naboen. Type melon er fritt valgt.
Ellers denne uka har det vært strand- og hjemmetilværelse. Utskeielsene var pedikyr på onsdag, og på torsdag reiste vi med buss til en taubane (verdens nest lengste) opp til fjellet Tahtali som er 2365 m. høyt. Turen opp er gjort unna på 15 minutter, det går fort og det går bratt oppover! På toppen er det restaurant og et inngjerdet område omgitt av bratte stup. 3 russiske par med medbrakt drikke oppførte seg bare dumt (de hadde vært der hele dagen), og serveringsdamen fra Belgia var mer enn lei av russere. Det er forresten også de fleste her i Kemer. Torsdag kveld var det grillfest på DaCapo-stranda. Der var det masse mennesker og hyggelig musikk.
Mandag kveld var vannet i bassenget av en så dårlig kvalitet at Troll (vedlikeholdsfirmaet) besluttet å tømme det. Mange mennesker bruker det og langt fra alle er flinke til å dusje skikkelig før de hopper uti. Prosessen med tapping, vasking og fylling tar nesten 2 døgn. Temperaturen på vannet var bare 24 grader (ufattelig at det er kaldt...) da det var fylt, men i løpet av dagen i dag steg det til 28. Det tar nok ikke lang tid før det er standardtemperatur på 31 igjen. Og så får vi håpe at folk blir mer flinke til å benytte dusjanlegget!
Markedet består hovedsaklig av grønnsaker og frukt, men selvfølgelig også en del "rallemikk" som kjære Anders sier. Vi kjøpte grønnsaker og frukt pluss en melon til naboen. Det er en hyggelig vane her i Kemer; er du på markedet så skal du kjøpe en melon til naboen. Type melon er fritt valgt.
Ellers denne uka har det vært strand- og hjemmetilværelse. Utskeielsene var pedikyr på onsdag, og på torsdag reiste vi med buss til en taubane (verdens nest lengste) opp til fjellet Tahtali som er 2365 m. høyt. Turen opp er gjort unna på 15 minutter, det går fort og det går bratt oppover! På toppen er det restaurant og et inngjerdet område omgitt av bratte stup. 3 russiske par med medbrakt drikke oppførte seg bare dumt (de hadde vært der hele dagen), og serveringsdamen fra Belgia var mer enn lei av russere. Det er forresten også de fleste her i Kemer. Torsdag kveld var det grillfest på DaCapo-stranda. Der var det masse mennesker og hyggelig musikk.
Mandag kveld var vannet i bassenget av en så dårlig kvalitet at Troll (vedlikeholdsfirmaet) besluttet å tømme det. Mange mennesker bruker det og langt fra alle er flinke til å dusje skikkelig før de hopper uti. Prosessen med tapping, vasking og fylling tar nesten 2 døgn. Temperaturen på vannet var bare 24 grader (ufattelig at det er kaldt...) da det var fylt, men i løpet av dagen i dag steg det til 28. Det tar nok ikke lang tid før det er standardtemperatur på 31 igjen. Og så får vi håpe at folk blir mer flinke til å benytte dusjanlegget!
mandag 7. juli 2008
Kappadokia, dag 3.
Vekking og frokost 0700, avreise 0800. 12 timer retur til Kemer sto foran oss, men vi besøkte et stensenter som siste del av besøket i dette flotte landskapet. Jorun og jeg kjøpte oss hver vår sultan-ring i 18 karats gull. Meget spesielt smykke og særegent for Cappaducia. Vi stoppet også ved en gammel skyss-stasjon langs en av Tyrkias 3 silkeveier. Hele tiden under oppholdet så vi Cappaducias høyeste fjell, Mount Erciyes (3917 m.o.h.). Det lå det enda snø på toppen. Tyrkias høyeste fjell er forøvrig Ararat på 5165 m.o.h.
Så var det samme vei tilbake via Konya (lunsj) før vi satt av våre danske og hollanske venner i Side og Alanya. Var hjemme kl. 2000. Denne turen kommer vi nok til å ta igjen også senere. Det var en flott opplevelse med natur som er vanskelig å beskrive. Som dere ser på bildet var det 3 dager hvor vi virkelig var satt noen tusen år tilbake.
Kappadokia, dag 2.
Vi ble purret 0645, frokost 0700 og avreise 0800. Den første byen vi besøkte var Ürgüp og den gamle bydelen. Alfina Cave Hotel hadde en flott nybygd fasade, men resten av hotellet var inne i fjellet. Vi spaserte 20 minutter i Fantasy-valley og "så" både krokodiller, bjørner, løver, kameler og Madonna. På vei til Avanos krysset vi "The Red River". Navnet kom ikke av fargen på vannet, men den røde leiren som dannet elvebredden. Avanos er Tyrkias senter for keramikk og teppeveving. Verdens største teppe vevd her er 170 m2, og det minste halvparten av en tommelfingernegl.
Vi besøkte et pottemakeri og kjøpte en lekker håndmalt vinbeholder spesielt designet av denne pottemakerfamilien gjennom 212 år og 7 generasjoner. En lærfabrikk ble også besøkt, men salget gikk dårlig. De fleste i gruppen var opptatt av opplevelsene og IKKE det kommersielle. Jorun prøvde en lekker skinnjakke, men det var bare for høflighets skyld!
Lunsjen ble inntatt på Cappaducias flotteste hotell, Otel Kaya, med en fantastisk utsikt over Pigeon Valley. Så var det besøk på en teppefabrikk. Ingen handel der heller, alle lengtet hjem til hotellet og en deilig dusj. Vi spiste middag kl. 1830 og 1945 var det avreise til en stor hall i fjellet hvor det skulle være en skikkelig tyrkisk aften. Dette var noe annet enn magedans på Hotel Viking! Musikk og dans i 3 timer, og publikum ble invitert ut på gulvet innimellom. Retur til hotellet kl. 2300.
Kappadokia!! Dag 1.
Etter litt over en uke med forholdsvis latmannsliv inkludert båttur og hamam, ble vi enige om å bestille en tur til Kappadokia, eller Cappaducia som de sier her. Vi dro til Ginza-tour i Storgata og kjøpte en tur med avreise tirsdag, klokken fem om morgenen. Skulle bli hentet utenfor anlegget. Klokken 0500 var vi på plass, ventet i over en time og ingen kom! Til slutt ringte reiseoperatøren og beklaget at bussjåføren ikke hadde funnet oss!?! Han selv kom kjørende i bil, fikk selvfølgelig en overhaling av oss, og han beklaget det hele. Resultatet ble bestilling av ny tur med avreise fredag med samme avreisetidspunkt. De skulle selv komme og hente oss i bil for å kjøre oss til bussen, pluss at vi fikk en valgfri dagstur gratis som plaster på såret.
Fredag morgen plukket vi opp andre folk i Kemer pluss Antalya, Side og Alanya. Til sammen 2 minibusser og vi ble fordelt etter (tidligere) østeuropeere i en buss og skandinaver og nederlendere i en annen. Guiden Mustafa hadde dårlig erfaring med å blande dem! Kappadokias landskap ble skapt for ti millioner år siden da to vulkaner, Erciyes Dag og Hasan Dag spydde ut bløt lava (tuff), aske og søle over basaltsletta. Tuffen har erodert i varierende grad og resultatet er særegne søyler og kjegler (kjent som alveskorsteiner) med en forbløffende fargerikdom. Her er hult ut over 37 underjordiske byer hvorav noen hadde plass til 60000 mennesker.
Turen gikk først over Taurus-fjellene, høyeste punkt 1825 m.o.h. Langs veien satt folk og solgte honning, saft og mais. Lunsj i Konya, en by med ca. 1 mill. innbyggere. Byens fremste severdighet er Mevlanamuseet. Mevlana var mystiker, filosof og poet og grunnla sufimunkeordenen. Etter Konya var det 16 mil med Kalahariørken, bare flater og rette veier. Da vi nærmet oss Cappaducia, dukket det opp aprikostrær, vindruer og poteter. Dette er hovednæringene her. Det var spennende å plukke aprikoser rett fra trærne. Vindruene var bare sure små kart. Høysesong for vindruene er i midten av september. Vi fikk se deler av dette fantastiske landskapet før vi kom til Oten Sarnik, hvor det var middag kl. 2000. Da hadde vi reist i 14 timer. Gjett om det ble tidlig kveld!
fredag 27. juni 2008
Endelig tilbake!
Så ble det ferie i år også. "Hytta" er nyoppusset, deilig å komme inn i en tørr og nyrenovert leilighet. Nå har vi fått opp bildene på veggen igjen, skiftet en lysbryter med en dimmer og nå bare koser vi oss!
Den ene sykkelen var ødelagt; setestammen var knekt. Så det var bare å dra opp til Siemens å kjøpe ny, samme slaget, men lilla. Fancy!
Onsdag kveld spilte Tyrkia fotball semifinale mot Tyskland. Vi var nede i gågata sammen med noen tusen andre og så kampen på storskjerm. For et liv. De to gangene Tyrkia scoret ble det sendt opp raketter og danset på bordene. Selv om det ble tap, var alle fornøyde med innsatsen og spillet.
I går stakk vi innom Ginza-tour og bestilte tur til Kappadokia. Vi reiser kl. 0500 tirsdag morgen og blir borte i tre dager. Det blir spennende!
mandag 25. februar 2008
Fest med tapas
Hele høsten har gått med til jobb og hjemmeaktiviteter. Det har ikke skjedd noen verdens ting som kan ha interesse for andre, så dermed har det heller ikke vært noe å skrive om i bloggen.
Det har vært en helt normal høst med mye vått vær og mørke dager. Jula ble feiret sammen med Karins familie i år. I utgangspunktet skulle vi ikke kjøpe julegaver til hverandre (jeg visste rett og slett ikke hva jeg i så fall skulle finne på å gi Karin), men så kommer hun med en lapp hvor det står "fra vårs til vårs" på. Gaven viser seg å være en bærbar PC til fremtidig bruk i Kemer. Nyttig og flott!!
Utpå nyåret startet det en indre uro i oss begge og vi ble enige om at vi må gjøre noe litt utenom det vanlige. Vi ble enige om å invitere Karins søster og to av kusinene hennes, alle tre med ektemenn, på en sammenkomst. Tapas fra "Kafe Kopp" i Skien falt virkelig i god smak hos samtlige og kan anbefales. Litt god drikke til maten og etterpå samt to fantasirike kusiner gjorde kvelden skikkelig latterlig om jeg kan si det slik. Det var så tårene rant innimellom og enkelte måtte beinfly for å komme seg til "lillerommet" fort nok. Det ble antydet at dette må følges opp, så nå er vi spent på fortsettelsen.
I Kemer er området rundt huset vi bor i blitt drenert og Rasim har meldt fra at leiliheten er tørr; også når det regner. Det gjør at vi har lyst til å få den totalrenovert før sommeren, så vi drar nedover i slutten av mai for å starte oppussingen.
Vi drar begge nedover med det samme skolen slutter i juni og være i fire uker. Da får vi kanskje noen stunder sammen med Otelie igjen :-)
Utpå nyåret startet det en indre uro i oss begge og vi ble enige om at vi må gjøre noe litt utenom det vanlige. Vi ble enige om å invitere Karins søster og to av kusinene hennes, alle tre med ektemenn, på en sammenkomst. Tapas fra "Kafe Kopp" i Skien falt virkelig i god smak hos samtlige og kan anbefales. Litt god drikke til maten og etterpå samt to fantasirike kusiner gjorde kvelden skikkelig latterlig om jeg kan si det slik. Det var så tårene rant innimellom og enkelte måtte beinfly for å komme seg til "lillerommet" fort nok. Det ble antydet at dette må følges opp, så nå er vi spent på fortsettelsen.
I Kemer er området rundt huset vi bor i blitt drenert og Rasim har meldt fra at leiliheten er tørr; også når det regner. Det gjør at vi har lyst til å få den totalrenovert før sommeren, så vi drar nedover i slutten av mai for å starte oppussingen.
Vi drar begge nedover med det samme skolen slutter i juni og være i fire uker. Da får vi kanskje noen stunder sammen med Otelie igjen :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)