Juletanker

I dag er det 2. juledag og etter å ha vært hjemme for oss selv i julen, skal vi i dag opp til mamma og spise middag. Hun har vært hos Grethe og Jan Ove siden julaften, men ble kjørt hjem i går kveld (tror jeg). Kulda fortsetter, og når vi ser på sjøen og går tur forbi båthavna, sier vi til oss selv mange ganger om dagen: SÅ GODT Å IKKE HA EN BÅT Å TA VARE PÅ!!!!!

På julaften kjørte jeg mamma opp til Grethe etter å ha vært i Eidanger kirke på gudstjeneste klokka 1600. De to siste årene har vi vært der, jeg føler at Eidanger er blitt mer "min" kirke enn Vestsiden, og så er det stas å høre på og hilse på og få gode juleklemmer både av Anders, Emil og Didrik. Anders har vært trofast i Eidanger kirke på julaften i mange år, og har klart å få med både Emil og Didrik de to siste årene. Selv synger jo Eidanger kantori fast på 1. juledag og har gjort det i mange, mange år.

Snart jul!

Jula nærmer seg og da er det alltid juleshow på skolen. Dette er et ledd i å ta ut en deltaker til Barnas Grand Prix i Ibsenhuset i februar. I år hadde vi fått en gammel elev til å sitte sammen med oss andre i juryen, Didrik Solli Tangen! Gjett om elevene fikk hakeslipp. Og de var nok ekstra nervøse under presentasjonen sin. Men det var et flott show, og juryen var enstemmig da Andreas ble utnevnt til vinner.
De to siste årene har vi også vært på førjulskonsert i Bamble kirke med Tre Sopranos. De fyller kirken og lager en vakker stemning med et ganske variert program. Tre Sopranos består av Nina Gromstad Hogness, Hilde Norland Gundersen og Anne Gravir Klykken pluss et solid band med bl. a. Frøydis Grorun på fløyte og saksofoner.

En flott jury!

Tre Sopranos

Dagens triste vits

Lokalavisa vår TA har hver dag en "Harr'u hørt den?" og dagens var så himla trist at jeg må dele den med flere.  Det er grenser for hva man kan sitte alene med...

- Jeg har en dårlig og en virkelig dårlig nyhet, sa legen til en pasient.  Den dårlige nyheten er at prøvene vi tok viser at du bare har 24 timer igjen å leve.
- Å herregud, sa pasienten - hva kan være verre enn det?
- Jeg fikk ikke tak i deg i går, sa legen stille.

De har også ord for dagen, og dagens er som følger:
"Først når man tilgir sine foreldre, er man voksen".
Dette er det Jean-Jacques Rousseau, en fransk filosof og forfatter som levde årene 1712 - 78 som har påstått.  Jeg ser litt virkelighet i det.

GOD HELG TIL ALLE VÅRE VENNER!

Bursdagsopplevelser de lux

Bursdagssang




Jentene holder Thale - he, he

 

To av musikerne våre; Mathias og Karin



Enda litt mer aktivitet for gamlemor. Sturla er grei å ha :-)




Jorun med mange skjønne jenter




En trekubbe, ei fyrstikk og en halv liter vann skal kokes...



Lill-Mari, Vebjørn, Gitle og Mathias



Skyting på blink og ALLE måtte delta



Joruns 60-årsdag

Jeg (Jorun) har hatt mange omtenktsomme mennesker rundt meg.  Mange flere enn jeg var klar over.
For to uker siden var jeg på jobb i Oslo og fikk beskjed om at avdelingen min (Omsorg og foreningsutvikling i Norges Røde Kors) ønsket å markere min kommende 60-årsdag med en middag etter et heldagsseminar. Vi var på ekte italiensk restaurant hvor vi kunne velge mellom hvor pizza ble mitt valg.  Jeg angret ikke på annet enn at jeg har prøvd å redusere matinntaket i så lang tid at jeg ikke klarte å spise hele pizzaen. Den var bare helt nydelig! Det ble også dessert, liten tale fra avdelingsskjefen med overrekkelse av gave.  Hva den inneholdt er privat :-)

Så til lørdag 27. november som ble en dag med ufattelig rar start.  Jeg ( fortsatt Jorun) har slitt med litt depping de siste dagene.  Å fylle 60 år har gitt meg følelsen av at middelalderen er søkk borte og da er slutten av livet ganske så nær.  Idiotisk å tenke sånn! Som Lill-Mari sa så varer middelalderen frem til man er minst 70 nå for tiden og det skal jeg jaggu huske.
Lørdag 27 november 2010 sånn ca kl. 10: Karin har lagt en lapp på bordet og sagt at i dag vil hun være sjef. Jorun skal bare si ja og javel. Vel...

Ca. kl. 11 får jeg beskjed om å ta på meg utetøy fordi vi skal ut på tur med sitteunderlag og termos.  Galskap! Idioti!  Det er -9 grader og kraftig nordavind!  Jeg sier ok, men ikke til å sitte i skauen med kaffe på termos.  Jeg går med på å ta vanlig halvtimes runde inkl. tur innom Brotorget kjøpesenter. Ca halv tolv er vi ute og gudene vet nok hva som skjer, men ikke Jorun.  Karin går og setter seg i bilen vår!!?  Etter en del hojing og diskusjon ender jeg også i bilen. Hun kjører til Lasses bensinstasjon hvor det både er motell og Spar butikk. Karin går til butikken med beskjed om at hun har en avtale. I håp om at den ikke tar for lang tid begynner jeg å rusle rundt senteret for å holde tærne varme. Har gått et par hundre meter da jeg hører flere personer kommer løpende bak meg.  Jeg snur meg og får sjokk.  Syv unger/ungdommer, alle er MINE barnebarn!  Tre fra Øvre Vats utenfor Haugesund, to fra Lillehammer og to fra Jessheim. Litt sjokkaktig med klemmer og enda flere klemmer!
Vi går tilbake og sjølsagt er mammaer og pappaer på plass pluss Karins tvillingsøster med ektemann og to kusiner med ektemenn. Og Jorun var målløs, men tårene funket som forventet!
Vi ble fraktet til Real Villmark (http://www.realvillmark.no/) og der ble det en fantastisk flott dag til tross for en litt vrien årstid for arrangøren.  Gruppering og aktiviteter/konkurranser i form av båltenning med begrensninger, vedhogst, taustigeklatring, skyting m.m. med supre ledere og pause i deilig lavvo.  Etter 3,5 timer bar det hjem for dusjing og pynting og så tilbake til Real Villmark halv seks på ettermiddagen.  Masse underholdning, bl.a. gitarspill av Mathias og Karin (nydelig), tre jenter som ville holde tale og som da bare hentet Thale og holdt henne oppe, ørten bursdagssanger, åpning av bursdagsgaver inkl. rockering som flere av barnebarna tok tak i  +++.  Kvelden ble bare helt topp.  Vi hadde tom. med Karins 89 år gamle mamma Fine, og hun var veldig oppegående helt til midnatt.

Søndag 28. november er min egentlige bursdag og da fikk jeg for aller første gang siden jeg flyttet til Stathelle oppleve å ha alle tre ungene mine med deres ektefeller og barn inne hos oss.  De måtte jo få mat før de skulle kjøre i timevis for å komme seg hjem igjen. Herlig å se stua stapp full av familiemedlemmer!

Dette har vært ei helt utrolig helg.  Jeg er så imponert over Karin som startet alt dette for ett år siden og har klart å holde alt skjult for meg.  Lørdag skulle jeg jo være hjemme, ha fiskeboller i hvit saus til middag og se TV på kvelden.  Det samme på søndag med unntak av at middagen skulle være grønnsakspaella. Hun ga meg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme med mindre jeg blir fullstendig senil.  Vårt håp er at dette er noe som barnebarna også kommer til å ha i minne fremover. 

Elskede Karin, tusen hjertelig takk for en fantastisk opplevelse.  Kjære unger og svigerbarn, takk for at dere alle kunne være med.  Barnebarna mine, dere skulle bare vite hvor glad jeg er i dere og hvor flotte jeg synes dere er! Karins familie; hjertelig takk for at dere ville være med og for at jeg får være en del av dere.
Takk også til Eidanger Kantori  og Norges Røde Kors for vakre blomster m/kort.
Nå tørker jeg gledestårene og skal tusle til loftet med tanke på at hverdagen er på plass igjen i morgen, men med minner som jeg aldri hadde trodd jeg skulle få med meg. I morgen legger jeg ut et par-tre bilder :-)

Musikalsk bønn

Jorun har flere musikalse barnebarn. Noen spiller og noen synger. Kanskje kan en musikalsk bønn bidra til mye energi og kompetanse innen musikken? I så fall må alle som kjenner at den gir god virkning si tusen takk til Mathias Vik Vestly :-)

Musikken vår, du som er i himmelen.
La tonane helgast,
la harmonikken kome,
la klangen rå på jorda så som i himmelen.
Gjev oss i dag vår daglege note,
forlat oss våre sure toner
slik me og forlet våre ulyder.
For takta er di, tempo og intonasjon i all eve.

Amen

Besøk fra vest

Kl. 21.30 fredag 19. oktober kom Sturla og Pauline på besøk. De skulle vært her et par dager i høstferien, men så fikk Pauline skarlagensfeber og måtte holde seg hjemme. Naturlig nok hadde vi sittet og tenkt på hva vi skulle finne på mens de var her, så vi hadde gitt beskjed om at de måtte ta med badetøy. Vi skulle til Fritidsparken i Skien.

Lørdag formiddag var det først en runde på Brotorget før vi fartet videre. Fremme på Fritidsparken bestemte Sturla seg for å skvise seg unna basseng. Han oppdaget at det er velværeavdeling og dit ville han. Vi tror Pauline fikk en flott opplevelse i badedelen. Først fikk hun oppleve strømkanalen. Det ansiktsuttrykket som kom frem da hun oppdaget at folk ikke svømte, men ble drevet rundt skulle jeg veldig gjerne hatt bilde av!

Hver hele time starter bølgebassenget og det fikk vi med oss to runder av. Det er kult! Skikkelig høye bølger som går i flere retninger. Man skal være obs når man er ut sånt.

Varmt vann, enda litt varmere vann, 100 m. lang sklie... Om hun også testet klatreveggen vet vi ikke, men den fikk hun kanskje ikke øye på siden vi var på motsatt side av den bassengdelen.

Søndag fikk de et par nye opplevelser. Trimbingo på Stathelle og etterpå en rusletur ut til Tangen fort i Langesund. Et sånt sted er helt spesielt når det oppleves med sol og mildt vær på høsten. Etter såpass mye vandring var det nødvendig med mye og god mat. Da ble det middag på Langesund Bad. Kl. 18.00 satte de bilen i gir og startet hjemturen. Hjertelig takk til Sturla og Pauline for et veldig koselig besøk.

Øvre Vats

Nærmere bestemt Sjurseike i Vindafjord kommune. Hva er det for en plass da?? En gjennomfartsvei med en del gårdsbruk og eneboliger på sidene. Ellers stort sett bare fjell.
Hvem bor på et slikt sted? Jo, Joruns sønn Sturla, hans kjære Elisabet og deres tre unger Mathias, Vebjørn og Pauline (henholdsvis 16, 15 og 10 år). I går dro ekteparet til Hellas på en avslappende ferie og Jorun har takket ja til å fore avkommet i to uker. Med så selvstendige unger som dette er det stort sett matlaging som gjelder, og det er endatil noe Jorun liker.

Imens har Karin ansvar for oppfølging av snekkere som skal renovere hjemmet vårt utvendig. Huset er ca 90 år gammelt og kledningen er original. Nå smuldrer den opp, så jobben må gjøres før vinteren starter. Karin får opplevelser hver dag når hun kommer fra jobb og Jorun blir orientert via Skype på kveldstid. Vi har noen spennende dager foran oss!

HOT DAY

Det har blitt mye utendørs dusjing og bassengbesøk i dag. Termometeret har vist 39 på det meste. Eric, en tyrker som bor her og som er en veldig real fyr, kom hjem i ettermiddag og fortalte at den ekstreme fuktigheten gjør at temperaturen helt reelt har vært hele 51 grader. Likevel klarte vi å gå ut i kveld for å spise middag. Naboer tok taxi til en restaurant som ligger 3-400 meter unna. Vi gikk ned hele gågata. Middag på Bon Apetitt. Deilig mør biff. En "kanjak" i bargata med fin, men alt for høylydt live tyrkisk musikk. Hjemme kl. 22.30.
Jorun er litt stolt etter å ha både vært ute i sola og badet like mye som Karin i år :-)

I dag, lørdag 31, juli

Det ble en 4 dagers biltur med ca 150 mil. I etterkant har vi slitt med Deniz bank hvor vi har konto. Vi har fått minibankkort (måtte oppsøke banken tre ganger for å få det), men sliter med å få godkjent pinkode. Vi har også mistet tilgangen til nettbanken, så det er enkelte ting her som ikke funker helt som hjemme.
Både i går og i dag har vi slappet helt av. I går var vi på stranda det meste av dagen. Vel hjemme orket vi ikke begynne å lage middag, så vi ringte og bestilte en Tepsi Kebabi. Det var mat for to personer og ble levert på døra for 20 YTL. Det ble det et av de kraftigst krydrede måltidene vi har hatt noen gang. Aldri mer!

I dag var vi også på stranda, og da mener vi Akva Sand & Bar på Moonlight Beach. Vi dro hjem litt tidligere enn i går, for det ble lite vind utover dagen. I morgen er det varslet 40 grader og vind på 1m pr. sekund. Vi er glade for at vi har luftavkjølere!

Sørover langs kysten

Videre mot Efes

Mandag 26. juli

Vi fikk i oss frokosten og forlot Mustafa Hotel for å kreke oss videre mot historikk av megatypen. Etter et par timer var vi fremme og besøkte først Jomfru Marias hjem og kirke (ligger ganske langt oppe i et fjell) før vi entret den fantastiske byen Efes. Da jeg (Jorun) var her for 15 år siden var det vindstille og glødende varmt. Nå blåste det friskt så 35 grader ble uproblematisk.

Det koster 20 YTL å komme inn, men det er helt greit for all inntekt går til utgraving og stell.

Bilde 1: Biblioteket

Bilde 2: Felles vannklosett (utedass med fossende vann som førte alt ut i sjøen)

Bilde 3: Hovedgata

Efes

Etter en typisk tyrkisk frokost dro vi vestover mot Efes. Bilder derfra kommer på eget innlegg. Her er bare frokosten...

Pamukkales spesialitet

Vann som kommer ut av fjellet er fullt av kalk. Igjennom tusenvis av år har det laget et område som er helt spesielt.

Pamukkale

Søndag formiddag 25. juli startet vår 4-dagers biltur. Vi var heldige og fikk leie en Getz og under kjøring gjennom Antalya var det en lettelse å ha en bil vi var veldig godt kjent med fra før. Dagen gikk fort unna. Det var flotte veier; mange 3-felts. De skiltene vi så som hadde med hastighet å gjøre var stort sett bare 70 eller 50. De er "rådgivende" når det er spesielle ting i vente, så som veiarbeid. Det er mange lyskryss; også i rundkjøringer. Forut for lyskryssene og ofte i forkant av andre ting man skal være obs på, som fotgjengerfelt for skolebarn, er det et høyt og gult blinkende lys.
Max fartsgrenser er nasjonale og ikke skiltet. Det kommer an på hvilken veitype man er på. To- og trefelts veier (motorvei) har 120 som max. Andre veier utenfor tettsteder har 90 og inne i byer og tettsteder er det 60 km. i timen.
Det tutes mye for å varsle om at de er på tur forbi andre, inkl. syklende (som ikke anses som kjørende her), og forbikjøringer er det mange av. I rundkjøringer har man heller ingen forkjørsrett slik som hjemme. Her er det vikeplikt for alle fra høyre side.

Når vi nå forteller om bilkjøring må vi nevne bensinfylling. Kjør inn på bensinstasjonen og der står det ansatte som gjør jobben. Hvis man skal ha full tank må man gå inn og betale, og så vise den som har gjort fyllingen kvitteringen før man kjører ut. Ellers er det bare å åpne vinduet og gi ham (det er bare menn der) så mange lira man vil fylle for. Mens fyllingen pågår vaskes det vinduer.
Fremme i Pamukkale kom det litt skuffelse. Det er vel ca 15 år siden jeg (Jorun) var der og da var det full tilgang over alt, noe som gjorde at en ikke følte at det var så mange mennesker der. Alle fordelte seg over et kjempestort område. Nå var mye avstengt og folk gikk i kø. Hva Karin synes om opplevelsen av å se Pamukkale skal hun selv få si noe om.

Hotell er en nødvendighet og den første som nærmest prata tunga ut av kjeften startet med det samme vi kom frem. Vi fikk parkere utenfor restauranten hans og da vi skulle hente bilen viste det seg at han hadde hotell også. Vi klarte å rømme og fant et annet som dessverre hadde samme type innkaster. Han gikk ned fra 150 YTL til 80 da vi var på vei ut. Vi endte opp på et gammelt hus med ei veldig rolig og hyggelig dame og et helt ok rom.

Fjerde uka er over

Nå har vi nådd en rekord. Dagen i dag er det lengste vi har vært her, for i fjor var vi like lenge på ferie i utlandet for aller første gang. Nå er det 2,5 uker igjen og det er litt rart, for vi er jo blitt brune allerede.
Dagen i dag har vært så rolig og deilig at noen ville kalt den kjedelig. Vi satt på terrassen utover formiddagen og nøt skyggen. Da sola kom over oss ga vi opp og dro solsengene til bassenget. Etter det har vi ligget, dusjet og badet. Lunsjen var rester av gårdagens middag og i kveld skal vi ut til en restaurant og spise middag. Eieren snakker en del svensk og lover gratis kaffe bare vi kommer til ham. Etterpå skal vi til restaurant Savana, for en av eierne er tydeligvis norsk og har lagt inn kommentar på bloggen hvor vi skrev at maten ikke var særlig god. Vi skal ta en prat med ham hvis han er til stede og forklare hva vi mente med det; nemlig at kjøtt må være skikkelig mørt og pasta bolognese må ha litt mer enn en spiseskje eller to med saus. Da kommer vi også til å anbefale at han gjennomfører det som gjøres i Norge, nemlig at valg mellom typer potet og eventuelt ris kommer frem på menyen. I dag er det både ris og minst to typer poteter på tallerknene.

Tirsdagstur i tråkkebåt med innhold og opplevelser

Enda en flott dag

Tirsdag 20. juni startet med en forholdsvis tidlig frokost før vi dro til Moonlight Beach. Vi bestemte oss i går for at i dag skulle vi, for første gang her, leie oss en tråkkebåt. Pris 20 lira pr. time. Turen gikk et godt stykke ut til ei grotte som turbåtene alltid tøffer innom. Vi kom oss helt inn i grotta og fikk tatt et flott bilde av utgangen.
Vi valgte å tråkke rundt i to timer og på tur tilbake fikk Karin øye på et plask i sjøen. Vi tenkte ikke mer over det før jeg så noe brunt som beveget seg og plutselig kom et hode opp. En kjempestor havskilpadde. Den dukket opp stadig og til slutt fikk vi et bra bilde av den. Flaks at vi hadde kamera med oss.
Lunsj på Akva Beach bar hvor vi var forhøyet til VIP etter at vi satt over halvtimen i går og ventet på to enkle tunfisksalater. Det er veldig servicevennlig og morsom betjening der og som sagt før; all mat smaker kjempegodt. I dag ble det kyllingsnitzel på oss begge. Etterpå skulle vi sole og bade oss litt mer, men det ble hjemtur forholdsvis tidlig. I skrivende stund er Karin på Tansas for å finne fetaost. Kveldens middag blir lammeskiver med gresk salat og ris. Vi hører det er variabelt vær hjemme, men håper folket vårt får koset seg likevel.

Eplekake!

Søndagen brukte Jorun noen timer på kjøkkenet på formiddagen. Resultatet ble en langpanne full av eplekake. Mesteparten havnet hos Yalcin og Emel, men gode naboer fikk også en smakebit. I dag kjøpte vi bjørnebær på markedet, så etter en lang dag på stranda blir det eplekake med is og bjørnebær. NAM NAM.
Jorun overrasket i dag tidlig med å besøke meg i bassenget på den daglige morgenturen! Jeg tror ikke det blir en vane, det viste seg at hun hadde sett en time feil på klokka og trodde den var 0800, ikke 0700. Men hun tok det pent og er ikke blitt grinete utover dagen heller. Har kjøpt båttur med Ginza til onsdag.

Gode priser

Hver mandag er det marked i Kemer. Ufattelig lave priser gjør at man fristes å kjøpe mer enn man trenger. Her er noen kilopriser i lira: Plommer 1, moreller fra 1,5 - 2, fersken 1,5, tomater 1, poteter og det meste av grønnsaker og urter koster rundt 1 lira. En kurv bjørnebær, ca 1/2 kg kostet 2 lira. Og for ordens skyld; 1 lira er 4 kroner.
På restauranter koster en hovedrett alt fra 15 til 25 lira og en halvliter pils 5-7 lira, og de fleste restaurantene serverer nystekt brød med 2-3 sorter dip i forkant av maten og det er inkludert i prisen. Tenk hvis vi hadde hatt det sånn hjemme...?
På Moonlight Beach betaler ikke nordmenn og dansker for solsenger eller parasoller. En kan også ringe og be om å bli hentet, eller de frakter oss hjem om vi vil uten betaling. Det er en del av servicen mot at vi spiser lunsj der. Dagens lunsj var en halvliter pils og tunfisksalat m/brød til hver av oss. Det ble tilsammen så vidt over 30 lira.
I går kveld gadd vi ikke lage middag, så vi ringte og bestilte take away. Vi bestilte kyllingschnitzel med soppsaus. Maten ble levert etter ca 20 minutter og det var både ris, pommes frites og salat med. Pris 9 lira per person!

Kemer har hatt en utrolig forandring de siste 10 årene og tyrkerne betrakter nå byen som eksklusiv. Til tross for det er det mulig å ha et forbruk man bare kan drømme om hjemme. Det blir bra å være her vinterstid som pensjonister. Spesielt nå som vi også har fått appelsintre rett utenfor inngangsdøra ;-)

Ting skjer!

Den siste uka har det skjedd store ting på utsiden av anlegget. Kommunale arbeidere har lagt stein i flott mønster hele veien på utsida som fortau. Jorun har hatt en liten sommerjobb i Kemer kommune. Det blir så fint atte!

Onsdag 14. juli var det stranda fra morgenen av. Vi spiste lunsj der nede før vi ville se delfinshowet før vi dro hjem. Kjempeartig med 2 delfiner og mange publikumere. På kvelden hadde Jone i samarbeid med Dørtler-restauranten hageparty på anlegget. Ca. 40 mennesker dro ut bord, stoler, glass, bestikk og tallerkener. 4 helstekte lam med godt tilbehør ble servert kl. 2000, partert ved bordet med svær kjøttøks. Ungene sto og æsjet og akket seg, særlig da de dro ut risen fra buken. De hadde alternativt spaghetti Bolognese! Hyggelig musikk og en kjempetrivelig kveld. Flott tiltak, Jone!

Jeepsafari

Etter noen rolige dager hjemme fant vi ut at det var på tide med litt action. Kjøpte tur hos gentlemannen vår, og ble hentet utenfor porten kl. 1000. Vi var 7 biler i følge og det bar ivei oppover canyonen fra Kuzdere. En videopaparazzi fulgte med på turen, en video som kostet 40 lira (ca. 1 time). Etter et par timer i rolig tempo kom vi opp til en liten landsby ca. 700 m.o.h. hvor det var innlagt informasjonspause og drikke. Vi vandret et par hundre meter for å se et gedigent tre, flere hundre år gammelt. For de som ikke orket å gå, sto det klar et taxi-esel. Så gikk det videre opp til 1500 hundre meters høyde hvor vi snudde nedover igjen til en lunsjrestaurant. Kylling, fisk eller omelett var valget.
Etter lunsj besøkte vi en grotte, 100 meter under jorde. Så var det bading i en liten kulp i elva som rant i canyonen. Kaldt, 20 grader, men friskt og godt. Hjemme ca. 1630.

Tradisjonell middag

Søndag kveld hadde vi invitert naboene (Yalcin, kona Emel og sønnene Barish og Ediz) på helnorsk middag. Det ble kjøttkaker i brun saus med kålstuing. Vi tror ikke de likte den maten særlig godt, for nå har vi to hatt dette til middag i tre dager. Nå nettopp ble siste kjøttkaka lempet i søpla og i morgen blir det både lunsj og middag ute.

Ediz er en gutt på litt over to måneder. Veldig rolig og smilende. Det siste er trolig smittende...

Uke nr. 2 har også gått som en vind. Massasje og ansiktsmaske på Turkiz. Første middag ute, på Savanna. Ligger der DaCapo lå før. Skuffende mat.
Yalcin inviterte på frokost fredag morgen. Det var kjempehyggelig, og Jorun "revansjerte" med å invitere dem på middag, kjøttkaker, kålstuing og poteter på neste søndag. Skikkelig norsk mat, har også fått kjøpt muskatnøtt.
Jorun har hatt et par dager med mageproblemer, de har gitt seg nå. Ble invitert ned på hotellet til Yaltzin på Tyrkisk aften med magedans og underholdning. De siste dagene har det vært skyet, og det har bare vært deilig. Masse folk på stranda selv om sola manglet. På vei hjem hentet Jorun armbånd som har vært til reparasjon hos Viking, og det endte med at hun kjøpte seg sine første diamantøredobber. Lekre!

TILBAKE I KEMER!

Nesten en uke har allerede gått av årets sommerferie på "hytta". Denne gangen skal vi være nesten 7 uker, men da må Karin tilbake til jobb.

De første dagene har vært rare værmessig. Mye sol, mye skyer og periodevis MYE regn (det vises litt på bildet).
Yalcin og hans kone (leieboerne) har behandlet leiligheten flott, det var en fryd å komme ned. De har flyttet inn i naboleiligheten mens vi er her og er kjempehyggelige folk. Han har ei moderne kone uten hijab. Hun går heller i shorts og smiler blidt.
Vi merker at prisene på restaurantene har steget litt siden i fjor, men i butikker er alt som før. Vi har vært en tur i Antalya i dag. Jorun har vært til kontroll hos øyelegen. Der solgte de moreller fra kjerrer for 1 lira (4 kroner!!!) kiloen. Hjemme kostet moreller importert fra Tyrkia kr. 89 pr. halvkilo før vi dro ned. Efes-ølet (den lokale pilsen) koster fremdeles kr.20 for halvliteren... på restauranter.
Vi har selvfølgelig vært på hamam. Har også vært på stranden et par ganger, men foreløpig har vi ikke vært ute og spist middag. Det blir det i morgen når Jorun (og jeg) skal feire 4 år som RØYKFRI!!!

Konfirmasjonstalere

Mathias og Gitle hadde laget en kjempetale. Reell og utrolig morsom.

Gitle (Irens eldste) fyller 14 år på St.Hansaften og i år skal den feires i Skien Fritidspark hvor han skal delta på bordtennisleir. 14 år; jamen driver tiden fort - som vannet i ei vårtung elv...

Farmor og Pauline

Vi har lovet Pauline at vi skal skaffe henne Didrik Sollie Tangens autograf. Kanskje det er derfor hun smiler så søtt...?
Vel, Karin var hans musikklærer og vi møter han jo av og til så det skal være mulig å få oppfylt ønsket.

Tre flotte damer

Fra venstre: Joruns eldste datter Lill-Mari, Joruns eks-svigersøster Sigrun fra Hognfjord i Vesterålen og Joruns yngste datter Iren.

8. mai 2010

Dette ble en spesiell dag. Normalt er det vår frihetsdag
(2. verdenskrig ble avsluttet) og Røde Kors sin bursdag; dvs. det var etablereren av organisasjonen, Henry Dunant, sin bursdag. I år ble det også Vebjørns konfirmasjonsdag.

Her er familien vik Vestly samlet. Fra venstre: Joruns sønn Sturla, svigerdatter Elisabet og barnebarna Vebjørn, Mathias og Pauline.

Det skjer noe...

Dette ble tatt mandag 14. juni 2010. Omsider ble et grønt uthus som har stått som en skammelig sak revet. Bamble kommune har tatt affære og vi som har trange gater får en parkeringsplass til.

Smøgen, et folketomt område?

Etter ett døgn i Fjällbacka dro vil til Sotenäs hvor vi skulle ha ei natt på Smøgens Havsbad. Hotellet var bra, men det var kostbart å være avhengig av å spise middag der. Sammenlignet med Fjällbacka var det folketomt og dødt i Smøgen. Vi utnyttet muligheten til å lade opp mot sommeren ved å bade litt i bassenget. Temperaturen var så utrolig bra at det gikk helt greit å sitte ute i våt badedrakt og nyte en appelsin.

Litt trim ble det også med to laaange spaserturer rundt om både langs sjøen og i bebyggelsen.

Dag tre bar det hjemover med stop for handling av matvarer i Svinesund og så ferga over til Moss før vi kjørte siste biten. Pinsen 2010 klarer vi å huske nå :-)

Overraskelse av dimensjon!

Vi satt ute og koste oss på Bryggen Fjällbacka da Karin fikk se noe som Jorun bare måtte bort og sjekke ut. En båt.








Men se hva båten heter da! ...JORUN...


Eieren var svensk og sa han valgte navnet av ulike grunner, men det skulle
a) være et navn med litt historisk glød
b) være lett å uttale uansett språk
c) være et navn som ingen andre svenske båter har
Han kom med et par grunner til, men Jorun var så oppkavet at hun ikke husker alt.

Morsomt, og jeg følte meg faktisk litt stolt også, for både båten og jeg har bare en N. De aller fleste har to.

Harrytur igjen

Etter å ha vært på fantastisk cruise er det faktisk litt vanskelig å skulle være hjemme i flere måneder. Spesielt når mai måned kommer med fridager på rekke og rad.


Vi fant ut at en harrytur kanskje ikke ville være så dumt, men for oss innebærer det litt mer enn over til Svinesund og tilbake. Vi pakket koffert og dro til Sandefjord hvor vi tok ferge til Strømstad. Så kjørte vi til Fjällbacka hvor vi trodde vi hadde reservert rom på hotellet Stora Fjällbacka, men det viste seg å være feil. Okke som, da vi kom dit var det fullt, men de opplyste om en restaurant med gjesterom 10 m. unna, helt nede i sjøkanten. Der fikk alle som booket inn "det siste rommet som er ledig", men det var en flott plass å være. 5-6 dobbeltrom i 2. etg. med to bad og kjøkken/oppholdsrom. Restauranten hos Bryggen Fjällbacka hadde overraskende smakelig mat.

BURSDAG!

Fredag morgen ankret vi opp i Saint Deniz på Reunion. Kontrasten fra Madagaskar var enorm, vi var tilbake i EU (Frankrike) med flotte veier og super infrastruktur. Reunion har 800.000 innbyggere, 150.000 av dem bor i hovedstaden St. Deniz.

Vulkanøy, og det høyeste fjellet er 3.069 meter høyt. Vulkanen på 2.600 meters høyde er en av de mest aktive i verden med 1-2 utbrudd i året, alle påstås å være ufarlige. Vi ruslet ganske mye i St. Deniz og havnet til slutt på puben "Roland Garros". Vi tror at han var en kjent tennisspiller, men egentlig er han mer berømt som flyger og oppfinner under 1. verdenskrig. Det var han som fant opp at det gikk an å skyte fra fly ut gjennom propellene.
Jorun hadde sladret til guiden om fødselsdag, så "Happy birthday" ble avsunget i bussen på vei tilbake til båten. Gøy, men litt flaut.

Til middagen om kvelden hadde Jorun bestilt champagne, og det ble overraskelse på de andre rundt bordet da den ble servert. En kjempehyggelig middag med både taler og litt tårer, for det var jo også siste kvelden ombord.

TAMATAVE

Siste stopp på Madagaskar var småbyen Tamatave. Markedet og stemningen understreket nok en gang fattigdom og elendige levevilkår. Men Jorun fikk handlet et par lekre topper i en sidegate og vi fikk handlet 40-årsgave til en kollega av Jorun.
Tilbake på båten ble det sol og bading, Jorun begynner å oppføre seg som en skikkelig turist og bader og soler nesten mer enn meg! Kanskje har vi fått en felles aktivitet å ta tak i når vi kommer til Kemer til sommeren :-)

NOK EN DAG TIL SJØS!

Vi forlot Diego Suarez søndag ettermiddag kl. 1800 med kurs for nok en havn på Madagaskar, TAMATAVE. Det var nå vi opprinnelig skulle vært i Kenya, men piratvirksomheten satte en stopper for det.

Hele mandagen var vi på sjøen, og før middagen om kvelden ble vi invitert på en sammenkomst for "minoritetsgruppene"! Her var vi 5 nordmenn, noen svensker, dansker, russere, andre øst-europeere, og et par fra Australia og Canada. Og alle hadde vært på cruise i Norge eller reist med Hurtigruten. Det var speil i taket i denne baren, så det ble et artig bilde av oss selv.

Kveldens middag var italiensk. Det betydde at kelnere var kledd i italienske farger, og alt bar preg av rederiets hjemland. Det ble danset rundt og på bordene, kelner Jonni (til venstre) var i sitt ess!