Jeg (Jorun) har hatt mange omtenktsomme mennesker rundt meg. Mange flere enn jeg var klar over.
For to uker siden var jeg på jobb i Oslo og fikk beskjed om at avdelingen min (Omsorg og foreningsutvikling i Norges Røde Kors) ønsket å markere min kommende 60-årsdag med en middag etter et heldagsseminar. Vi var på
ekte italiensk restaurant hvor vi kunne velge mellom hvor pizza ble mitt valg. Jeg angret ikke på annet enn at jeg har prøvd å redusere matinntaket i så lang tid at jeg ikke klarte å spise hele pizzaen. Den var bare helt nydelig! Det ble også dessert, liten tale fra avdelingsskjefen med overrekkelse av gave. Hva den inneholdt er privat :-)
Så til lørdag 27. november som ble en dag med ufattelig rar start. Jeg ( fortsatt Jorun) har slitt med litt depping de siste dagene. Å fylle 60 år har gitt meg følelsen av at middelalderen er søkk borte og da er slutten av livet ganske så nær. Idiotisk å tenke sånn! Som Lill-Mari sa så varer middelalderen frem til man er minst 70 nå for tiden og det skal jeg jaggu huske.
Lørdag 27 november 2010 sånn ca kl. 10: Karin har lagt en lapp på bordet og sagt at i dag vil hun være sjef. Jorun skal bare si ja og javel. Vel...
Ca. kl. 11 får jeg beskjed om å ta på meg utetøy fordi vi skal ut på tur med sitteunderlag og termos.
Galskap! Idioti! Det er -9 grader og kraftig nordavind! Jeg sier ok, men ikke til å sitte i skauen med kaffe på termos. Jeg går med på å ta vanlig halvtimes runde inkl. tur innom Brotorget kjøpesenter. Ca halv tolv er vi ute og gudene vet nok hva som skjer, men ikke Jorun. Karin går og setter seg i bilen vår!!? Etter en del hojing og diskusjon ender jeg også i bilen. Hun kjører til Lasses bensinstasjon hvor det både er motell og Spar butikk. Karin går til butikken med beskjed om at hun har en avtale. I håp om at den ikke tar for lang tid begynner jeg å rusle rundt senteret for å holde tærne varme. Har gått et par hundre meter da jeg hører flere personer kommer løpende bak meg. Jeg snur meg og får sjokk. Syv unger/ungdommer, alle er MINE barnebarn! Tre fra Øvre Vats utenfor Haugesund, to fra Lillehammer og to fra Jessheim. Litt sjokkaktig med klemmer og enda flere klemmer!
Vi går tilbake og sjølsagt er mammaer og pappaer på plass pluss Karins tvillingsøster med ektemann og to kusiner med ektemenn. Og Jorun var målløs, men tårene funket som forventet!
Vi ble fraktet til Real Villmark (
http://www.realvillmark.no/) og der ble det en fantastisk flott dag til tross for en litt vrien årstid for arrangøren. Gruppering og aktiviteter/konkurranser i form av båltenning med begrensninger, vedhogst, taustigeklatring, skyting m.m. med supre ledere og pause i deilig lavvo. Etter 3,5 timer bar det hjem for dusjing og pynting og så tilbake til Real Villmark halv seks på ettermiddagen. Masse underholdning, bl.a. gitarspill av Mathias og Karin (nydelig), tre jenter som ville holde tale og som da bare hentet Thale og holdt henne oppe, ørten bursdagssanger, åpning av bursdagsgaver inkl. rockering som flere av barnebarna tok tak i +++. Kvelden ble bare helt topp. Vi hadde tom. med Karins 89 år gamle mamma Fine, og hun var veldig oppegående helt til midnatt.
Søndag 28. november er min egentlige bursdag og da fikk jeg for aller første gang siden jeg flyttet til Stathelle oppleve å ha alle tre ungene mine med deres ektefeller og barn inne hos oss. De måtte jo få mat før de skulle kjøre i timevis for å komme seg hjem igjen. Herlig å se stua stapp full av familiemedlemmer!
Dette har vært ei helt utrolig helg. Jeg er så imponert over Karin som startet alt dette for ett år siden og har klart å holde alt skjult for meg. Lørdag skulle jeg jo være hjemme, ha fiskeboller i hvit saus til middag og se TV på kvelden. Det samme på søndag med unntak av at middagen skulle være grønnsakspaella. Hun ga meg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme med mindre jeg blir fullstendig senil. Vårt håp er at dette er noe som barnebarna også kommer til å ha i minne fremover.
Elskede Karin, tusen hjertelig takk for en fantastisk opplevelse. Kjære unger og svigerbarn, takk for at dere alle kunne være med. Barnebarna mine, dere skulle bare vite hvor glad jeg er i dere og hvor flotte jeg synes dere er! Karins familie; hjertelig takk for at dere ville være med og for at jeg får være en del av dere.
Takk også til Eidanger Kantori og Norges Røde Kors for vakre blomster m/kort.
Nå tørker jeg gledestårene og skal tusle til loftet med tanke på at hverdagen er på plass igjen i morgen, men med minner som jeg aldri hadde trodd jeg skulle få med meg. I morgen legger jeg ut et par-tre bilder :-)
