I dag, lørdag 31, juli

Det ble en 4 dagers biltur med ca 150 mil. I etterkant har vi slitt med Deniz bank hvor vi har konto. Vi har fått minibankkort (måtte oppsøke banken tre ganger for å få det), men sliter med å få godkjent pinkode. Vi har også mistet tilgangen til nettbanken, så det er enkelte ting her som ikke funker helt som hjemme.
Både i går og i dag har vi slappet helt av. I går var vi på stranda det meste av dagen. Vel hjemme orket vi ikke begynne å lage middag, så vi ringte og bestilte en Tepsi Kebabi. Det var mat for to personer og ble levert på døra for 20 YTL. Det ble det et av de kraftigst krydrede måltidene vi har hatt noen gang. Aldri mer!

I dag var vi også på stranda, og da mener vi Akva Sand & Bar på Moonlight Beach. Vi dro hjem litt tidligere enn i går, for det ble lite vind utover dagen. I morgen er det varslet 40 grader og vind på 1m pr. sekund. Vi er glade for at vi har luftavkjølere!

Sørover langs kysten

Videre mot Efes

Mandag 26. juli

Vi fikk i oss frokosten og forlot Mustafa Hotel for å kreke oss videre mot historikk av megatypen. Etter et par timer var vi fremme og besøkte først Jomfru Marias hjem og kirke (ligger ganske langt oppe i et fjell) før vi entret den fantastiske byen Efes. Da jeg (Jorun) var her for 15 år siden var det vindstille og glødende varmt. Nå blåste det friskt så 35 grader ble uproblematisk.

Det koster 20 YTL å komme inn, men det er helt greit for all inntekt går til utgraving og stell.

Bilde 1: Biblioteket

Bilde 2: Felles vannklosett (utedass med fossende vann som førte alt ut i sjøen)

Bilde 3: Hovedgata

Efes

Etter en typisk tyrkisk frokost dro vi vestover mot Efes. Bilder derfra kommer på eget innlegg. Her er bare frokosten...

Pamukkales spesialitet

Vann som kommer ut av fjellet er fullt av kalk. Igjennom tusenvis av år har det laget et område som er helt spesielt.

Pamukkale

Søndag formiddag 25. juli startet vår 4-dagers biltur. Vi var heldige og fikk leie en Getz og under kjøring gjennom Antalya var det en lettelse å ha en bil vi var veldig godt kjent med fra før. Dagen gikk fort unna. Det var flotte veier; mange 3-felts. De skiltene vi så som hadde med hastighet å gjøre var stort sett bare 70 eller 50. De er "rådgivende" når det er spesielle ting i vente, så som veiarbeid. Det er mange lyskryss; også i rundkjøringer. Forut for lyskryssene og ofte i forkant av andre ting man skal være obs på, som fotgjengerfelt for skolebarn, er det et høyt og gult blinkende lys.
Max fartsgrenser er nasjonale og ikke skiltet. Det kommer an på hvilken veitype man er på. To- og trefelts veier (motorvei) har 120 som max. Andre veier utenfor tettsteder har 90 og inne i byer og tettsteder er det 60 km. i timen.
Det tutes mye for å varsle om at de er på tur forbi andre, inkl. syklende (som ikke anses som kjørende her), og forbikjøringer er det mange av. I rundkjøringer har man heller ingen forkjørsrett slik som hjemme. Her er det vikeplikt for alle fra høyre side.

Når vi nå forteller om bilkjøring må vi nevne bensinfylling. Kjør inn på bensinstasjonen og der står det ansatte som gjør jobben. Hvis man skal ha full tank må man gå inn og betale, og så vise den som har gjort fyllingen kvitteringen før man kjører ut. Ellers er det bare å åpne vinduet og gi ham (det er bare menn der) så mange lira man vil fylle for. Mens fyllingen pågår vaskes det vinduer.
Fremme i Pamukkale kom det litt skuffelse. Det er vel ca 15 år siden jeg (Jorun) var der og da var det full tilgang over alt, noe som gjorde at en ikke følte at det var så mange mennesker der. Alle fordelte seg over et kjempestort område. Nå var mye avstengt og folk gikk i kø. Hva Karin synes om opplevelsen av å se Pamukkale skal hun selv få si noe om.

Hotell er en nødvendighet og den første som nærmest prata tunga ut av kjeften startet med det samme vi kom frem. Vi fikk parkere utenfor restauranten hans og da vi skulle hente bilen viste det seg at han hadde hotell også. Vi klarte å rømme og fant et annet som dessverre hadde samme type innkaster. Han gikk ned fra 150 YTL til 80 da vi var på vei ut. Vi endte opp på et gammelt hus med ei veldig rolig og hyggelig dame og et helt ok rom.

Fjerde uka er over

Nå har vi nådd en rekord. Dagen i dag er det lengste vi har vært her, for i fjor var vi like lenge på ferie i utlandet for aller første gang. Nå er det 2,5 uker igjen og det er litt rart, for vi er jo blitt brune allerede.
Dagen i dag har vært så rolig og deilig at noen ville kalt den kjedelig. Vi satt på terrassen utover formiddagen og nøt skyggen. Da sola kom over oss ga vi opp og dro solsengene til bassenget. Etter det har vi ligget, dusjet og badet. Lunsjen var rester av gårdagens middag og i kveld skal vi ut til en restaurant og spise middag. Eieren snakker en del svensk og lover gratis kaffe bare vi kommer til ham. Etterpå skal vi til restaurant Savana, for en av eierne er tydeligvis norsk og har lagt inn kommentar på bloggen hvor vi skrev at maten ikke var særlig god. Vi skal ta en prat med ham hvis han er til stede og forklare hva vi mente med det; nemlig at kjøtt må være skikkelig mørt og pasta bolognese må ha litt mer enn en spiseskje eller to med saus. Da kommer vi også til å anbefale at han gjennomfører det som gjøres i Norge, nemlig at valg mellom typer potet og eventuelt ris kommer frem på menyen. I dag er det både ris og minst to typer poteter på tallerknene.

Tirsdagstur i tråkkebåt med innhold og opplevelser

Enda en flott dag

Tirsdag 20. juni startet med en forholdsvis tidlig frokost før vi dro til Moonlight Beach. Vi bestemte oss i går for at i dag skulle vi, for første gang her, leie oss en tråkkebåt. Pris 20 lira pr. time. Turen gikk et godt stykke ut til ei grotte som turbåtene alltid tøffer innom. Vi kom oss helt inn i grotta og fikk tatt et flott bilde av utgangen.
Vi valgte å tråkke rundt i to timer og på tur tilbake fikk Karin øye på et plask i sjøen. Vi tenkte ikke mer over det før jeg så noe brunt som beveget seg og plutselig kom et hode opp. En kjempestor havskilpadde. Den dukket opp stadig og til slutt fikk vi et bra bilde av den. Flaks at vi hadde kamera med oss.
Lunsj på Akva Beach bar hvor vi var forhøyet til VIP etter at vi satt over halvtimen i går og ventet på to enkle tunfisksalater. Det er veldig servicevennlig og morsom betjening der og som sagt før; all mat smaker kjempegodt. I dag ble det kyllingsnitzel på oss begge. Etterpå skulle vi sole og bade oss litt mer, men det ble hjemtur forholdsvis tidlig. I skrivende stund er Karin på Tansas for å finne fetaost. Kveldens middag blir lammeskiver med gresk salat og ris. Vi hører det er variabelt vær hjemme, men håper folket vårt får koset seg likevel.

Eplekake!

Søndagen brukte Jorun noen timer på kjøkkenet på formiddagen. Resultatet ble en langpanne full av eplekake. Mesteparten havnet hos Yalcin og Emel, men gode naboer fikk også en smakebit. I dag kjøpte vi bjørnebær på markedet, så etter en lang dag på stranda blir det eplekake med is og bjørnebær. NAM NAM.
Jorun overrasket i dag tidlig med å besøke meg i bassenget på den daglige morgenturen! Jeg tror ikke det blir en vane, det viste seg at hun hadde sett en time feil på klokka og trodde den var 0800, ikke 0700. Men hun tok det pent og er ikke blitt grinete utover dagen heller. Har kjøpt båttur med Ginza til onsdag.

Gode priser

Hver mandag er det marked i Kemer. Ufattelig lave priser gjør at man fristes å kjøpe mer enn man trenger. Her er noen kilopriser i lira: Plommer 1, moreller fra 1,5 - 2, fersken 1,5, tomater 1, poteter og det meste av grønnsaker og urter koster rundt 1 lira. En kurv bjørnebær, ca 1/2 kg kostet 2 lira. Og for ordens skyld; 1 lira er 4 kroner.
På restauranter koster en hovedrett alt fra 15 til 25 lira og en halvliter pils 5-7 lira, og de fleste restaurantene serverer nystekt brød med 2-3 sorter dip i forkant av maten og det er inkludert i prisen. Tenk hvis vi hadde hatt det sånn hjemme...?
På Moonlight Beach betaler ikke nordmenn og dansker for solsenger eller parasoller. En kan også ringe og be om å bli hentet, eller de frakter oss hjem om vi vil uten betaling. Det er en del av servicen mot at vi spiser lunsj der. Dagens lunsj var en halvliter pils og tunfisksalat m/brød til hver av oss. Det ble tilsammen så vidt over 30 lira.
I går kveld gadd vi ikke lage middag, så vi ringte og bestilte take away. Vi bestilte kyllingschnitzel med soppsaus. Maten ble levert etter ca 20 minutter og det var både ris, pommes frites og salat med. Pris 9 lira per person!

Kemer har hatt en utrolig forandring de siste 10 årene og tyrkerne betrakter nå byen som eksklusiv. Til tross for det er det mulig å ha et forbruk man bare kan drømme om hjemme. Det blir bra å være her vinterstid som pensjonister. Spesielt nå som vi også har fått appelsintre rett utenfor inngangsdøra ;-)

Ting skjer!

Den siste uka har det skjedd store ting på utsiden av anlegget. Kommunale arbeidere har lagt stein i flott mønster hele veien på utsida som fortau. Jorun har hatt en liten sommerjobb i Kemer kommune. Det blir så fint atte!

Onsdag 14. juli var det stranda fra morgenen av. Vi spiste lunsj der nede før vi ville se delfinshowet før vi dro hjem. Kjempeartig med 2 delfiner og mange publikumere. På kvelden hadde Jone i samarbeid med Dørtler-restauranten hageparty på anlegget. Ca. 40 mennesker dro ut bord, stoler, glass, bestikk og tallerkener. 4 helstekte lam med godt tilbehør ble servert kl. 2000, partert ved bordet med svær kjøttøks. Ungene sto og æsjet og akket seg, særlig da de dro ut risen fra buken. De hadde alternativt spaghetti Bolognese! Hyggelig musikk og en kjempetrivelig kveld. Flott tiltak, Jone!

Jeepsafari

Etter noen rolige dager hjemme fant vi ut at det var på tide med litt action. Kjøpte tur hos gentlemannen vår, og ble hentet utenfor porten kl. 1000. Vi var 7 biler i følge og det bar ivei oppover canyonen fra Kuzdere. En videopaparazzi fulgte med på turen, en video som kostet 40 lira (ca. 1 time). Etter et par timer i rolig tempo kom vi opp til en liten landsby ca. 700 m.o.h. hvor det var innlagt informasjonspause og drikke. Vi vandret et par hundre meter for å se et gedigent tre, flere hundre år gammelt. For de som ikke orket å gå, sto det klar et taxi-esel. Så gikk det videre opp til 1500 hundre meters høyde hvor vi snudde nedover igjen til en lunsjrestaurant. Kylling, fisk eller omelett var valget.
Etter lunsj besøkte vi en grotte, 100 meter under jorde. Så var det bading i en liten kulp i elva som rant i canyonen. Kaldt, 20 grader, men friskt og godt. Hjemme ca. 1630.

Tradisjonell middag

Søndag kveld hadde vi invitert naboene (Yalcin, kona Emel og sønnene Barish og Ediz) på helnorsk middag. Det ble kjøttkaker i brun saus med kålstuing. Vi tror ikke de likte den maten særlig godt, for nå har vi to hatt dette til middag i tre dager. Nå nettopp ble siste kjøttkaka lempet i søpla og i morgen blir det både lunsj og middag ute.

Ediz er en gutt på litt over to måneder. Veldig rolig og smilende. Det siste er trolig smittende...

Uke nr. 2 har også gått som en vind. Massasje og ansiktsmaske på Turkiz. Første middag ute, på Savanna. Ligger der DaCapo lå før. Skuffende mat.
Yalcin inviterte på frokost fredag morgen. Det var kjempehyggelig, og Jorun "revansjerte" med å invitere dem på middag, kjøttkaker, kålstuing og poteter på neste søndag. Skikkelig norsk mat, har også fått kjøpt muskatnøtt.
Jorun har hatt et par dager med mageproblemer, de har gitt seg nå. Ble invitert ned på hotellet til Yaltzin på Tyrkisk aften med magedans og underholdning. De siste dagene har det vært skyet, og det har bare vært deilig. Masse folk på stranda selv om sola manglet. På vei hjem hentet Jorun armbånd som har vært til reparasjon hos Viking, og det endte med at hun kjøpte seg sine første diamantøredobber. Lekre!