Harry-tur?

Absolutt ikke! Vi reiser med stil.
Vi har snakket lenge om å ta en tur til Strømstad, for vi har jo ferga Kongshavn som går fra Langesund og som vi ikke har vært ombord på. Karin hadde lyst til å kombinere turen med å kjøre litt sørover i Sverige, til området hvor Evert Taube var mye. Da var det greit å overlate det meste til henne.

Lørdag 30. august dro vi. Startet hjemmefra 09.30 og ferga skulle gå 10.30. Turen gikk bra den. Været var så bra at vi satt ute på dekk hele veien. Vi kikket litt i de fire butikkene ombord, men handlet ikke annet enn vann for å ha i bilen.
Turen tok nesten fire timer og fra Strømstad kjørte vi til Lysekil. Det vil si, vi tok et par omveier, noe GPS'en ikke taklet. Den varslet "omregning" i ett kjør og ble til slutt så ekkel å høre på at vi slo den av. Vi kjørte kystveien og var nedom Smögen. Det er ei øy, men med bruforbindelse til fastlandet. Da vi kom over brua var det en fantastisk fin utsikt over øya som møtte oss. Husene sto nesten oppå hverandre og andre steder ville det sett ille ut, men der var det rett og slett sjarmerende.

I Lysekil bodde vi på Hotel Lysekil (hva annet kunne det hete?). Et gammelt og slitent hotell, men vi fikk rom med utsikt mot sjøen og sengene var behagelige. Middagen tok vi på Restaurang Rosvik og maten var bare deilig. Den anbefales!

Neste morgen var vi litt spente, for hotellet skrøt av frokostbuffeten. Rommet den ble servert i var ok, men utvalget var ikke som forventet. Selv Thon Hotel Spectrum (bed & breakfast) har bedre utvalg. Prisen for overnattingen var heller ikke mye å skryte av; kr. 1.375,- synes vi er i drøyeste laget. Vi anbefaler ikke noen å ta inn der.

GPS'en fikk lose oss raskeste vei til Strømstad. Vi fikk litt ventetid før vi kunne kjøre ombord i ferga, men det var bare hyggelig. Det var markensdager og salgsboder overalt. Gate opp og ned, tett i tett. Vi kjøpte et litt spesielt termometer for å ha ute på terassen, mirakelskuremiddel og kløpinne. Ombord ble vi omsider litt harry. Vi måtte jo ha med kvota og et par kilo med kyllingfileter. Det er jo så mange oppskrifter på nettet... Det beste kjøpet vi i ettertid kan si at vi gjorde er kløpinnen. Den er i bruk flere ganger daglig.

NM i brukshund

Jaja, litt annet enn musikk er vel greit...? Stevnet ble arrangert i Skien og Jane, ei vi kjenner som bor i Kragerø, skulle delta. Da fant vi ut at vi tar en tur siste dagen.
Vel fremme så vi ikke ei eneste bikkje, men hørte ei som ikke likte at folk passerte bilen den satt i. De andre var ute på "felt" hvor hundene skal finne småting som er lagt ut på et 50 x 50 m. område. Vi begynte å gå oppover, hadde gjort unna den verste bakken og Jorun sto og heiv etter pusten da deltakerne kom imot oss. De var ferdige med øvelsen.

Det var bare å snu og neste post var lydighet, men før det måtte dyr og eiere hvile og spise og vi vet ikke hva. En drøy times vent og så viste det seg at hun fra Kragerø hadde reist hjem dagen før. Lydighet er en morsom sak å se på og det er utrolig hva et dyr kan lære. Deltakerne gjorde en god jobb, men arrangøren fikk vi liten sans for. Logistikk var nok ikke deres styrke. Selv under premieutdelingen til slutt klarte de å rote såpass mye at vi til slutt reiste oss og gikk. Grenland Hundeklubb bør kanskje ikke vurdere såpass store arrangementer.

Ved havet..

Det ble norsk ved havet; en fantastisk ettermiddag og kveld!! Jaggu skal vi delta neste år også!

Lørdag 16. august, vindstille og sol fra en absolutt skyfri himmel. Vi stilte i Borggården i Langesund og kl. 17.00 startet moroa. Rundt 1000 tilhørere nøt først en drøy halvtime med Stathelle musikkorps og Knut Buen.
Deretter vandret samtlige til Steinvika, helt nede ved sjøen. Vi klatret opp på en klippe og satte oss på medbrakte sitteunderlag. Det var folk over alt og mange hadde øyensynlig vært med på tilsvarende arrangement tidligere. De dro opp digre salatboller, tallerkener, stetteglass og vinflasker. Man lærer så lenge man deltar...

Anders Vangen var konferansier og åpnet med å lese Ode til Steinvika, skrevet av Guttorm Guttormsen (kjent i Telemark for utrolig musikalsk kompetanse). Deretter var det musikk og atter musikk og sang, og alt på norsk. Lokale gutter og jenter sang så øynene dryppet og klumpen i halsen nesten førte til kvelning. Vi er virkelig heldige som bor midt i et så utrolig musikkelskende område.
Det kom sigende inn båter og en Colin Archer-skute seilte frem og tilbake for at de ombord skulle tjuvlytte.

Snålære blir'e ikke...

Etter at vi kom hjem fra "hytta" har det vært mye godt vær. Lørdagene har stort sett vært tilbragt i Langesund, for Sommersmuget Live må vi bare ha med oss. Likevel har vi
fått med oss en del andre opplevelser også.

Torsdag 21. august om kvelden satt vi i et digert telt på Nedre Jønholt gård i Porsgrunn. På scenen sto Anders Vangen og
Lena Barth Aarstad med galskap, humor og sang. Anders er jo
en seriøs operasanger, men har humor i bøtter og spann. Den
deler han gjerne med alle, og spesielt med Karin som han påstår er hjertevennen hans.

Fine (Karins mor i blå bluse) og tre av hennes venninner var med. God mat og drikke og framifrå flott revy gjorde den kvelden minneverdig - spesielt siden det bare var en helt vanlig torsdag. Litt tungt for de eldste å sitte på benker uten ryggstøtte, men det gikk det og.