Hele høsten har gått med til jobb og hjemmeaktiviteter. Det har ikke skjedd noen verdens ting som kan ha interesse for andre, så dermed har det heller ikke vært noe å skrive om i bloggen.
Det har vært en helt normal høst med mye vått vær og mørke dager. Jula ble feiret sammen med Karins familie i år. I utgangspunktet skulle vi ikke kjøpe julegaver til hverandre (jeg visste rett og slett ikke hva jeg i så fall skulle finne på å gi Karin), men så kommer hun med en lapp hvor det står "fra vårs til vårs" på. Gaven viser seg å være en bærbar PC til fremtidig bruk i Kemer. Nyttig og flott!!
Utpå nyåret startet det en indre uro i oss begge og vi ble enige om at vi må gjøre noe litt utenom det vanlige. Vi ble enige om å invitere Karins søster og to av kusinene hennes, alle tre med ektemenn, på en sammenkomst. Tapas fra "Kafe Kopp" i Skien falt virkelig i god smak hos samtlige og kan anbefales. Litt god drikke til maten og etterpå samt to fantasirike kusiner gjorde kvelden skikkelig latterlig om jeg kan si det slik. Det var så tårene rant innimellom og enkelte måtte beinfly for å komme seg til "lillerommet" fort nok. Det ble antydet at dette må følges opp, så nå er vi spent på fortsettelsen.
I Kemer er området rundt huset vi bor i blitt drenert og Rasim har meldt fra at leiliheten er tørr; også når det regner. Det gjør at vi har lyst til å få den totalrenovert før sommeren, så vi drar nedover i slutten av mai for å starte oppussingen.
Vi drar begge nedover med det samme skolen slutter i juni og være i fire uker. Da får vi kanskje noen stunder sammen med Otelie igjen :-)
Utpå nyåret startet det en indre uro i oss begge og vi ble enige om at vi må gjøre noe litt utenom det vanlige. Vi ble enige om å invitere Karins søster og to av kusinene hennes, alle tre med ektemenn, på en sammenkomst. Tapas fra "Kafe Kopp" i Skien falt virkelig i god smak hos samtlige og kan anbefales. Litt god drikke til maten og etterpå samt to fantasirike kusiner gjorde kvelden skikkelig latterlig om jeg kan si det slik. Det var så tårene rant innimellom og enkelte måtte beinfly for å komme seg til "lillerommet" fort nok. Det ble antydet at dette må følges opp, så nå er vi spent på fortsettelsen.
I Kemer er området rundt huset vi bor i blitt drenert og Rasim har meldt fra at leiliheten er tørr; også når det regner. Det gjør at vi har lyst til å få den totalrenovert før sommeren, så vi drar nedover i slutten av mai for å starte oppussingen.
Vi drar begge nedover med det samme skolen slutter i juni og være i fire uker. Da får vi kanskje noen stunder sammen med Otelie igjen :-)
