Ny kompis?

Vel, det ble litt intenst og pågående etterhvert så vi prøver å avslutte bekjentskapet. Tror forøvrig at bildene snakker for seg selv :-)

Sommersmuget Live

Sommeren i Bamble kan bestå av mange opplevelser. 25. juli var vi på Wrightegaarden i Langsund. Der var det konsert med Jøback og Dahlgren. Dessverre er lydnivået i Wrightegaarden blitt slik at stadig flere sliter med det og unger må ha hørselvern. Da er det noe annet med Sommersmuget Live.

I bakgården hos Roalds Elektro i Langesund arrangereres det hver lørdag i 8-9 uker musikalsk underholdning. Tror det er tredje året på rad nå og det blir stadig mer populært. Stort sett lokale amatørmusikeren, men mange er så dyktige at de burde vært proffer. Det spilles blues, rock, køntry og viser fra kl. 12.00 til 15.30 - 16..00. Det er gratis adgang og ikke nok med det, men alle som kommer får utdelt ett gratis lodd hver og hovedpremien er en Morgan gitar til en verdi av 2000 kroner!!! Øvrige premier kan være alt fra t-skjorter til pizzaer eller billetter med Kongshavn; ferga som går fra Langesund til Danmark. Dette er et av de aller flotteste tilbudene som er å finne her om sommeren. Lørdag 26. juli ble vårt første besøk der i år, men ikke det siste.

Tid for avreise.

Siste dagen er kommet, koffertene er nesten pakket ferdig og det er en nedtrykt stemning. Ingen av oss har lyst til å reise hjem. 1 måned til hadde gjort seg, men så var det dette med jobb da. De siste dagene har også flydd avgårde. Mye sol og bading. Jorun måtte ha 2 dagers pause på grunn av en betennelse (kong). Vi var på sykehuset på tirsdag kveld og der laget de et lite snitt for å få ut masse basselusker. Piller i to dager pluss ny sjekk påfølgende dag klarerte for bading og dusjing i dag.
Vi måtte spandere nye madrasser til solsengene i dag for de andre var kav råtne. De nye er rødfargede og av en mye bedre kvalitet. De blir i hvert fall lett synlige blant de andre blåstripete på anlegget.
Da får vi pakke PC'en i kofferten. Nye blogginnlegg kommer etter hjemkomsten. Takk for oss denne gang, Kemer!
(På bildet har Jorun ett av mange kveldsbad)

Dagene flyr!

Mandag er det markedsdag i Kemer.
Markedet består hovedsaklig av grønnsaker og frukt, men selvfølgelig også en del "rallemikk" som kjære Anders sier. Vi kjøpte grønnsaker og frukt pluss en melon til naboen. Det er en hyggelig vane her i Kemer; er du på markedet så skal du kjøpe en melon til naboen. Type melon er fritt valgt.

Ellers denne uka har det vært strand- og hjemmetilværelse. Utskeielsene var pedikyr på onsdag, og på torsdag reiste vi med buss til en taubane (verdens nest lengste) opp til fjellet Tahtali som er 2365 m. høyt. Turen opp er gjort unna på 15 minutter, det går fort og det går bratt oppover! På toppen er det restaurant og et inngjerdet område omgitt av bratte stup. 3 russiske par med medbrakt drikke oppførte seg bare dumt (de hadde vært der hele dagen), og serveringsdamen fra Belgia var mer enn lei av russere. Det er forresten også de fleste her i Kemer. Torsdag kveld var det grillfest på DaCapo-stranda. Der var det masse mennesker og hyggelig musikk.

Mandag kveld var vannet i bassenget av en så dårlig kvalitet at Troll (vedlikeholdsfirmaet) besluttet å tømme det. Mange mennesker bruker det og langt fra alle er flinke til å dusje skikkelig før de hopper uti. Prosessen med tapping, vasking og fylling tar nesten 2 døgn. Temperaturen på vannet var bare 24 grader (ufattelig at det er kaldt...) da det var fylt, men i løpet av dagen i dag steg det til 28. Det tar nok ikke lang tid før det er standardtemperatur på 31 igjen. Og så får vi håpe at folk blir mer flinke til å benytte dusjanlegget!

Kappadokia, dag 3.

Vekking og frokost 0700, avreise 0800. 12 timer retur til Kemer sto foran oss, men vi besøkte et stensenter som siste del av besøket i dette flotte landskapet. Jorun og jeg kjøpte oss hver vår sultan-ring i 18 karats gull. Meget spesielt smykke og særegent for Cappaducia. Vi stoppet også ved en gammel skyss-stasjon langs en av Tyrkias 3 silkeveier. Hele tiden under oppholdet så vi Cappaducias høyeste fjell, Mount Erciyes (3917 m.o.h.). Det lå det enda snø på toppen. Tyrkias høyeste fjell er forøvrig Ararat på 5165 m.o.h.

Så var det samme vei tilbake via Konya (lunsj) før vi satt av våre danske og hollanske venner i Side og Alanya. Var hjemme kl. 2000. Denne turen kommer vi nok til å ta igjen også senere. Det var en flott opplevelse med natur som er vanskelig å beskrive. Som dere ser på bildet var det 3 dager hvor vi virkelig var satt noen tusen år tilbake.

Kappadokia, dag 2.

Vi ble purret 0645, frokost 0700 og avreise 0800. Den første byen vi besøkte var Ürgüp og den gamle bydelen. Alfina Cave Hotel hadde en flott nybygd fasade, men resten av hotellet var inne i fjellet. Vi spaserte 20 minutter i Fantasy-valley og "så" både krokodiller, bjørner, løver, kameler og Madonna. På vei til Avanos krysset vi "The Red River". Navnet kom ikke av fargen på vannet, men den røde leiren som dannet elvebredden. Avanos er Tyrkias senter for keramikk og teppeveving. Verdens største teppe vevd her er 170 m2, og det minste halvparten av en tommelfingernegl.

Vi besøkte et pottemakeri og kjøpte en lekker håndmalt vinbeholder spesielt designet av denne pottemakerfamilien gjennom 212 år og 7 generasjoner. En lærfabrikk ble også besøkt, men salget gikk dårlig. De fleste i gruppen var opptatt av opplevelsene og IKKE det kommersielle. Jorun prøvde en lekker skinnjakke, men det var bare for høflighets skyld!

Lunsjen ble inntatt på Cappaducias flotteste hotell, Otel Kaya, med en fantastisk utsikt over Pigeon Valley. Så var det besøk på en teppefabrikk. Ingen handel der heller, alle lengtet hjem til hotellet og en deilig dusj. Vi spiste middag kl. 1830 og 1945 var det avreise til en stor hall i fjellet hvor det skulle være en skikkelig tyrkisk aften. Dette var noe annet enn magedans på Hotel Viking! Musikk og dans i 3 timer, og publikum ble invitert ut på gulvet innimellom. Retur til hotellet kl. 2300.

Kappadokia!! Dag 1.

Etter litt over en uke med forholdsvis latmannsliv inkludert båttur og hamam, ble vi enige om å bestille en tur til Kappadokia, eller Cappaducia som de sier her. Vi dro til Ginza-tour i Storgata og kjøpte en tur med avreise tirsdag, klokken fem om morgenen. Skulle bli hentet utenfor anlegget. Klokken 0500 var vi på plass, ventet i over en time og ingen kom! Til slutt ringte reiseoperatøren og beklaget at bussjåføren ikke hadde funnet oss!?! Han selv kom kjørende i bil, fikk selvfølgelig en overhaling av oss, og han beklaget det hele. Resultatet ble bestilling av ny tur med avreise fredag med samme avreisetidspunkt. De skulle selv komme og hente oss i bil for å kjøre oss til bussen, pluss at vi fikk en valgfri dagstur gratis som plaster på såret.

Fredag morgen plukket vi opp andre folk i Kemer pluss Antalya, Side og Alanya. Til sammen 2 minibusser og vi ble fordelt etter (tidligere) østeuropeere i en buss og skandinaver og nederlendere i en annen. Guiden Mustafa hadde dårlig erfaring med å blande dem! Kappadokias landskap ble skapt for ti millioner år siden da to vulkaner, Erciyes Dag og Hasan Dag spydde ut bløt lava (tuff), aske og søle over basaltsletta. Tuffen har erodert i varierende grad og resultatet er særegne søyler og kjegler (kjent som alveskorsteiner) med en forbløffende fargerikdom. Her er hult ut over 37 underjordiske byer hvorav noen hadde plass til 60000 mennesker.

Turen gikk først over Taurus-fjellene, høyeste punkt 1825 m.o.h. Langs veien satt folk og solgte honning, saft og mais. Lunsj i Konya, en by med ca. 1 mill. innbyggere. Byens fremste severdighet er Mevlanamuseet. Mevlana var mystiker, filosof og poet og grunnla sufimunkeordenen. Etter Konya var det 16 mil med Kalahariørken, bare flater og rette veier. Da vi nærmet oss Cappaducia, dukket det opp aprikostrær, vindruer og poteter. Dette er hovednæringene her. Det var spennende å plukke aprikoser rett fra trærne. Vindruene var bare sure små kart. Høysesong for vindruene er i midten av september. Vi fikk se deler av dette fantastiske landskapet før vi kom til Oten Sarnik, hvor det var middag kl. 2000. Da hadde vi reist i 14 timer. Gjett om det ble tidlig kveld!