mandag 26. juli 2010

Pamukkale

Søndag formiddag 25. juli startet vår 4-dagers biltur. Vi var heldige og fikk leie en Getz og under kjøring gjennom Antalya var det en lettelse å ha en bil vi var veldig godt kjent med fra før. Dagen gikk fort unna. Det var flotte veier; mange 3-felts. De skiltene vi så som hadde med hastighet å gjøre var stort sett bare 70 eller 50. De er "rådgivende" når det er spesielle ting i vente, så som veiarbeid. Det er mange lyskryss; også i rundkjøringer. Forut for lyskryssene og ofte i forkant av andre ting man skal være obs på, som fotgjengerfelt for skolebarn, er det et høyt og gult blinkende lys.
Max fartsgrenser er nasjonale og ikke skiltet. Det kommer an på hvilken veitype man er på. To- og trefelts veier (motorvei) har 120 som max. Andre veier utenfor tettsteder har 90 og inne i byer og tettsteder er det 60 km. i timen.
Det tutes mye for å varsle om at de er på tur forbi andre, inkl. syklende (som ikke anses som kjørende her), og forbikjøringer er det mange av. I rundkjøringer har man heller ingen forkjørsrett slik som hjemme. Her er det vikeplikt for alle fra høyre side.

Når vi nå forteller om bilkjøring må vi nevne bensinfylling. Kjør inn på bensinstasjonen og der står det ansatte som gjør jobben. Hvis man skal ha full tank må man gå inn og betale, og så vise den som har gjort fyllingen kvitteringen før man kjører ut. Ellers er det bare å åpne vinduet og gi ham (det er bare menn der) så mange lira man vil fylle for. Mens fyllingen pågår vaskes det vinduer.
Fremme i Pamukkale kom det litt skuffelse. Det er vel ca 15 år siden jeg (Jorun) var der og da var det full tilgang over alt, noe som gjorde at en ikke følte at det var så mange mennesker der. Alle fordelte seg over et kjempestort område. Nå var mye avstengt og folk gikk i kø. Hva Karin synes om opplevelsen av å se Pamukkale skal hun selv få si noe om.

Hotell er en nødvendighet og den første som nærmest prata tunga ut av kjeften startet med det samme vi kom frem. Vi fikk parkere utenfor restauranten hans og da vi skulle hente bilen viste det seg at han hadde hotell også. Vi klarte å rømme og fant et annet som dessverre hadde samme type innkaster. Han gikk ned fra 150 YTL til 80 da vi var på vei ut. Vi endte opp på et gammelt hus med ei veldig rolig og hyggelig dame og et helt ok rom.

Ingen kommentarer: